Åpner dørene for folk med «rare» navn

Skal norsk næringsliv hevde seg internasjonalt, er det elementært at det må foregå en kulturutveksling også innad i arbeidslivet.

Publisert:

INKLUDERING: Vi ønsker å åpne dørene for folk med «rare» navn, bidra til inkludering av flyktninger og innvandrere og få inn etterlengtet mangfold, skriver UiB-rektor Dag Rune Olsen (bildet) og gründer Aiman Shaqura. Foto: Bård Bøe

Debattinnlegg

  • Dag Rune Olsen
    Rektor, Universitetet i Bergen
  • Aiman Shaqura
    Gründer og primus motor for «Give a Job»

«Retten til å velge navn må gjelde alle og kan ikke begrenses. En persons etternavn forteller mye om personen, både om etnisitet, religion, kultur og tilhørighet.» Mannen bak sitatet er bergenslæreren og fjorårets «Årets debattant», Abdullahi Ibrahim. Han er i et innlegg i BT lørdag 8. september, svært tydelig på at å endre det «rare» navnet ikke er noen god nøkkel til å innpass i arbeidslivet. Vi må heller bygge god kultur, og kjennskap til en mangfoldig arbeidstakergruppe. Derfor er Universitetet i Bergen og Sammen – Studentsamskipnaden på Vestlandet vertskap for jobbnettverket og møteplassen «Give a Job».

Bak arrangementet står også Bergen kommune, NAV Hordaland, Hordaland fylkeskommune og Bergen Næringsråd. Sammen ønsker vi å gi næringsliv og arbeidsliv i Bergen mulighet til å treffe flyktninger og andre med minoritetsbakgrunn og som trenger innpass på arbeidsmarkedet. Vi ønsker å åpne dørene for folk med «rare» navn, bidra til inkludering av flyktninger og innvandrere og få inn etterlengtet mangfold.

Les også

Jeg bytter etternavn etter hets

Vi mener at mangfold og utvidet kulturkompetanse bidrar til en positive effekt i bedrifter og organisasjoner. Mangfold styrker konkurranseevnen vår, gir bredere perspektiv, speiler befolkningen og selvsagt er det et konkurransefortrinn i et raskt voksende globalisert samfunn.

SKRIVER I BT: Gründer Aiman Shaqura står bak dette innlegget sammen med UiB-rektoren. Foto: Privat

Et eksempel på dette er Stormberg-gründer Steinar J. Olsen, som har gått i bresjen for bevisst ansettelse av dem som statistisk sett havner utenfor arbeidslivet. Dette gjelder flyktninger, personer som har falt utenfor skolesystemet og tidligere innsatte, for å nevne noen. Ved Universitetet i Bergen er institutt for sammenliknende politikk et godt eksempel på at mangfold av ulike nasjonaliteter bidrar positivt. I 2017 var det 14 nasjonaliteter representert blant de rundt 60 ansatte ved instituttet. Mangfold har skapt et enda mer kreativt og ressursrikt miljø på et institutt som studerer politiske forskjeller.

Likevel leser vi for ofte om hvor vanskelig det er å få innpass, om personer med flerkulturell bakgrunn som sliter med å komme gjennom nåløyet og historier om at navn er en hindring.

Det kan virke som om Stormberg er en sjelden arbeidsgiver. Er grunnen til dette gapet at man gjerne vil ha en kortsiktig og «trygg» løsning? En «plug and play»-arbeidstaker man «kjenner» fra før?

Les også

Endring av navn vil ikke løse problemer

Som statlig instans har Universitetet i Bergen et bevisst fokus på å ansette arbeidstakere med internasjonal bakgrunn. Initiativet «Give a job» styrker muligheten vår for rekruttering og for å forbedre oss som arbeidsgiver. Vi tror at slike møteplasser kan utvide arbeidsgivers horisonter, og på sikt kan man forhåpentligvis holde mer rettferdige og velbegrunnede rekrutteringsprosesser. Man må tørre å utfordre sin egen trygghetsfølelse, og satse på dem som vi ikke kjenner oss igjen i. Ytre og overflatiske faktorer, som navn, bør ikke stå i veien for å rekruttere for innovative arbeidsmiljø.

I dag er det globale samfunn en realitet. Ideer spres, og utvikling skjer på tvers av landegrenser, i større grad enn før. Internasjonale samarbeid er sentralt for noe av den aller mest betydningsfulle næringsutviklingen som fins i verden. Google, IBM, Alibaba Group og Amazon.com, er alle eksempler på virksomheter som definerer verden og drives av sine internasjonale forbindelser. Arbeidsplasser her hjemme som stort sett fokuserer på nasjonale forhold påvirkes også av internasjonale forhold, og derfor vil det være tjenlig å tilpasse seg. Et sammensatt og mangfoldig miljø av arbeidstakere kan i så måte være viktig for å skape gode synergieffekter.

Arbeidet på tvers av kulturer kan sammenliknes med våre erfaringer om å samarbeide på tvers av fag. Forskere fra ulike fag har veldig god spisskompetanse, som beriker gjensidig om man samarbeider på tvers av fagmiljø. For eksempel kan en i IT-fag forske på utviklingen av tenkende dataprogram, mens man i samspill med en forsker fra psykologi kan analysere hvordan mennesker reagerer på dette. Ved å ansette mennesker med variert bakgrunn åpner man for en liknende effekt hvor man lærer av og får kunnskap om hverandres ulike kulturer, og det kan gi en god forutsetning for mer helhetlig utvikling.

Skal norsk næringsliv hevde seg internasjonalt, og generelt sett i en global verden, er det elementært at det må foregå en kulturutveksling også innad i arbeidslivet. Man er lite tjent med isolasjon i møte med nye kulturer, og vi ser at det i bunn og grunn handler om forståelse. Hvordan skal man vel kunne utvikle en næring i et samfunn, uten å forstå helt sentrale deler av det?

«Give a Job» er en anledning til å bli bedre kjent med hverandre og til bedre å forstå – noen ganger er det kun det som skal til for at det «rare» navnet ikke var så rart likevel.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg