Papirløse migranter bør få behandling i Norge

Det er alvorlig at helseministeren ikke anser retten til helse som en universell menneskerett.

Publisert: Publisert:

ILDSJELER: På denne hemmelige adressen i Bergen får migranter hjelp av frivillige leger og sykepleiere. I det vanlige helsevesenet, derimot, har de papirløse bare krav på behandling hvis tilstanden er akutt. Foto: Bård Bøe (arkiv)

Debattinnlegg

Hassan Parandeh
Styremedlem i Bergen KrFU og frivillig miljøkontakt hos Helsesentret for papirløse migranter – Bergen

Jeg er medisinstudent ved UiB og jobber frivillig som miljøkontakt hos Helsesentret for papirløse migranter i Bergen. Samtidig engasjerer jeg meg i politikken og sitter i Bergen KrFUs styre. Inntil nylig har jeg vært såkalt papirløs. Nå har jeg status som flyktning. Å se mennesker som ikke får den helsehjelpen de trenger, har jeg opplevd flere ganger. Jeg har også fått kjenne det på egen kropp.

Papirløse migranter er personer som enten har fått endelig avslag på sin asylsøknad eller som har kommet seg ulovlig til landet uten å bli registrert hos myndighetene. De som får endelig avslag, men som ikke kan returneres til sitt hjemland, havner også under denne kategorien.

Hassan Parandeh Foto: Privat

Den norske legeforening antar at et betydelig antall papirløse er barn eller mindreårige, noe som gjør denne gruppen mennesker ekstra sårbar. Som papirløs har en rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Dette vil i mange tilfeller innebære at pasienten må vente til tilstanden regnes som akutt for å få hjelp, noe som kan bety mer lidelse og sannsynligvis dårligere prognose for pasienten.

Det finnes kun to helsesentre i hele Norge som er dedikert til å hjelpe papirløse med sine helseplager, et i Oslo og et i Bergen. Begge drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Her jobber det frivillige leger, psykologer, sykepleiere og miljøkontakter som har et brennende engasjement for at alle mennesker skal få god og tilstrekkelig helsehjelp, også de uten lovlig oppholdstillatelse. Pasientene som besøker helsesentrene kommer som regel fra byen, men det er også noen som reiser lagt for å få hjelp. Migranter som ikke har dette tilbudet i nærheten, har ofte ikke råd til å reise langt. De får dermed ikke behandling for sine plager.

Les også

Endringene vil gi et bedre tilbud

Jeg har selv både vært pasient og jobbet hos Helsesenteret for papirløse migranter i Bergen, og er vitne til syke pasienter som oppsøker hjelp hos oss. En del får heldigvis den hjelpen de trenger, mens andre trenger spesialisthjelp. De som eventuelt får henvisning til spesialisthelsetjenesten, kan imidlertid vente seg en regning på flerfoldige tusen kroner, potensielt hundretusener. Dessuten må de betale for alle medikamentene selv. Dette er pasienter som lever under fattigdomsgrensen, og de har som regel ikke arbeidstillatelse.

Hvordan skal de da kunne dekke skyhøye kostnader når de må telle hver krone de bruker på mat?

Ifølge Den norske legeforening er de papirløses helseplager omfattende og kan relateres til høyt stressnivå, usikre livsforhold, dårlig levestandard og dårlige arbeidsvilkår. De papirløse lever med andre ord i en utrolig krevende situasjon, men til tross for dette har de i Norge en svært begrenset tilgang til helsetjenester. Hvorfor er vi ikke villige til å hjelpe de aller mest sårbare blant oss?

«Ein pasient med lungekreft fekk ikkje operasjon før det var for seint og ho hadde spredning. Ei kvinne med livmorhalskreft fekk kun symptomlindring før ho vart utskriven. Begge desse to siste er døde no.» Dette skriver Frode Eick, virksomhetsleder ved Helsesenter for papirløse migranter i Oslo, i Klassekampen, om «U-landshelsevesenet i Norge – ein rapport». Han skriver videre om en gravid kvinne som ikke fikk behandling for hjernesvulst, psykisk syke pasienter som i all hovedsak får avslag fra både kommunal- og spesialisthelsetjenesten og pasienter med rusavhengighet og selvmordsforsøk som ikke får hjelp så lenge det ikke står om livet der og da.

Les også

Papirløse i Norge må sikres et bedre helsetilbud

I Bergen er ikke situasjonen annerledes for pasientene. Pasienter med psykiske plager får avslag på behandling. De som blir innlagt på psykiatrisk avdeling grunnet akutte forhold, får beskjed om å betale 10.000 kroner i døgnet, noe de selvfølgelig ikke har råd til. De forsvinner dermed uten å følges opp videre.

Verdens helseorganisasjoner beskriver retten til helse som en universell menneskerettighet: «Retten til den høyest oppnåelige helsestandard er en av de grunnleggende rettigheter for hvert menneske uten forskjell på grunn av rase, religion, politisk overbevisning, økonomisk eller sosial posisjon.»

Helseminister Bent Høie (H) sier likevel at det er uaktuelt å tilby de papirløse vanlig tilgang til helsetjenester. Det sier han til tross for at mange mener dette er et alvorlig menneskerettighetsbrudd. Norges regjering, ved Bent Høie som hovedansvarlig på dette området, har altså lagt menneskerettighetene og helseorganisasjonenes retningslinjer og anbefalinger til sides og bruker innvandringspolitiske momenter som argument mot at en så sårbar gruppe mennesker ikke engang skal få oppfylt et av sine mest grunnleggende behov, nemlig god helse.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg