Langt fra et skrekkeksempel

Det er prisverdig at BT belyser viktige sider ved legemiddelpolitikken, men vi mener at flere av premissene er feil.

Publisert Publisert

LETTET: I 2015 ble legemiddelet Perjeta godkjent for behandling for kvinner med brystkreft med spredning ved norske sykehus. Pasientene var lettet, skriver innsender. Foto: Jo Straube (arkiv)

Debattinnlegg

  • Rajji Mehdwan
    Administrerende direktør, Roche Norge
  1. Leserne mener

I 2015 ble legemiddelet Perjeta godkjent for behandling for kvinner med brystkreft med spredning ved norske sykehus. «Jeg er svært glad for at vi nå kan tilby norske kvinner dette kreftlegemiddelet. Vi har ønsket å få til en avtale for å kunne ta i bruk legemiddelet, og det har vi heldigvis nå klart», sa daværende leder av Beslutningsforum, Lars Vorland.

Pasientene var også lettet.

BT har i flere artikler i det siste omtalt dette legemiddelet og avtalen som ble inngått. Det er prisverdig at avisen belyser viktige sider ved legemiddelpolitikken, men vi mener at flere av premissene blir gale, slik at diskusjonen kommer skjevt ut.

  • Da avtalen ble inngått, var det ikke avklarte rammer for slike avtaler. Fleksibiliteten som ble utvist av partene, var avgjørende for å sikre at norske kvinner med brystkreft fikk tilgang til et godt behandlingstilbud. Erfaringene bidro til at det i etterkant ble utviklet et rammeverk for fremtidige forhandlinger.
  • Avtalen fremstilles som svært kompleks, når den i virkeligheten var såre enkel. Likevel har Roche forståelse for at avtaleformen var ny, og at informasjon og veiledning ikke har vært god nok i sykehusene. Vi har derfor minnet helseforetakene på å sende inn refusjonskrav, vi har åpnet for krav lenger tilbake i tid, og vi har tilbudt veiledning slik at vi kunne ta vår del av finansieringen.
  • Avtalen var ikke ensidig inngått fra Roche. Tvert imot var den et resultat av lengre tids forhandlinger, der det ble gjort kompromisser på begge sider for å komme frem til en løsning.
  • Det er korrekt at prisen er konfidensiell. Konfidensialitet dreier seg ikke om hemmelighetskremmeri hvor formålet er å lure noen, men er snarere et prinsipp politikerne har åpnet for å bruke. I juni uttalte helseminister Bent Høie i forbindelse med et skriftlig spørsmål i Stortinget at «Et krav om åpenhet kan føre til at innkjøper av legemidler vil kunne gå glipp av til dels betydelige rabatter, og at legemidlene derfor ikke kan tilbys pasientene».

Tillit er en sentral verdi både i den norske helsetjenesten og i samfunnet for øvrig. Vi synes det er beklagelig at avtalen fra 2015 er lekket. Det er uheldig for tillitsforholdet aktørene i helsetjenesten er avhengige av, og som bidrar til å sikre norske pasienter tilgang til ny og ofte livsviktig behandling.

Mens BTs leder 14. august omtaler avtalen som et «skrekkeksempel», er det i virkeligheten en ordning som har gitt norske kvinner og deres familier håp.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg