Tiden er overmoden for en kapitalreform

Nå er det opp til politikerne å levere.

INNOVASJON: Nå er det å håpe at ansvarlige politikere studerer Mjøs-utvalgets forslag nøye, verdsetter dets betydning for verdiskapende innovasjon og produktiv omstilling, skriver Lars Peder Nordbakken. Berit Roald, NTB scanpix

Lars Peder Nordbakken
Økonom, Civita    

Det er ingen absolutt mangel på kapital i Norge. Likevel svikter kapitaltilgangen der den er viktigst for omstilling og innovasjon: I oppstartfasen og i den første oppskaleringsfasen for unge vekstbedrifter med et stort verdiskapende potensial.

Flere utredninger har berørt problemet. Regjeringens gründerplan fra 2015 antydet noe, men inneholdt lite nytt. Så fikk vi Produktivitetskommisjonen, som i sine to rapporter pekte på behovet for å se nærmere på kapitaltilgangen i tidligfasen, og understreket behovet for mer kompetent kapital og mangfold i det norske eierskapet. Det var startsignalet for Kapitaltilgangsutvalget, som nylig la frem sin utredning.

Norge har i de senere årene sakket akterut i forhold til andre nordiske land når vi ser på forekomsten av nye vekstselskaper. Det har Kapitaltilgangsutvalget, ledet av professor Aksel Mjøs ved NHH, vist. Utvalget uttrykker berettiget bekymring når det viser til en tydelig nedgang i antall venturefond-investorer i Norge fra 2008 til 2016. Det betyr svekket tilgang på kompetent kapital til nye lovende vekstbedrifter. Dette er uheldig, både fordi det påvirker kvaliteten i gründerprosjektene negativt, og fordi det gjør det vanskeligere å tiltrekke ytterligere privat kapital i neste fase.

Les også

Selskapet startet opp i to brakker i Modalen. Nå omsetter de for 100 millioner.

Les også

Slik skal disse unge gründerne hindre frafall i skolen

Konkret foreslår Mjøs-utvalget en reform som innebærer etablering av et statlig fond-i-fond-virkemiddel. Gjennom å forsterke et mangfold av private tidligfase såkorn- og venturefond, bidrar det til å styrke den generelle tilgangen på risikokapital og kompetanse til gründere med vekstambisjoner. Virkemiddelet bygger på markedsøkonomiske prinsipper. Det skal stimulere det private kapitalmarkedet og mobilisere privat kapital, ikke fortrenge privat kapital. Det er private forvaltningsmiljøer som investerer i enkeltselskaper, ikke staten.

Nå er det å håpe at ansvarlige politikere studerer Mjøs-utvalgets forslag nøye, verdsetter dets betydning for verdiskapende innovasjon og produktiv omstilling, og ikke nøler med å iverksette neste fase: Arbeidet med å konkretisere og gjennomføre en norsk fond-i-fond venturekapitalreform.

Sverige gjennomførte en tilsvarende reform i 2016. Norge er overmoden for en tilsvarende reform. Nå er det opp til norske politikere å levere.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg