Klimakrisen bør løftes ut av politikken

DEBATT: Jeg er forskrekket over hvor dårlig de norske politikerne har taklet den overhengende klimatrusselen.

KLIMAVERSTING: Olje- og gassektoren er selve «elefanten i rommet», og den vil hele tiden påse at ingen politikere beslutter noe som går utover denne sektoren, skriver Johan L. Olsen. Foto: NTB scanpix

  • Johan L. Olsen
    Bekymret pensjonist og statsviter
Publisert:

Klimakrisen nærmer seg dag for dag, og ennå har vi ikke fått vedtatt en troverdig norsk politikk som kan redde oss fra klimakrisens store ødeleggelser. Lederen for FNs klimapanel var nylig på en konferanse i Oslo. Der uttalte han følgende: «Dersom man ikke foretar seg noe, styrer vi mot vår egen katastrofe».

Det haster nå veldig med å få på plass en klimapolitikk for Norge som innebærer iverksetting av konkrete tiltak og strategier for å redusere klimautslippene. Hovedproblemet er at politikerne har fått, eller tatt på seg, en altfor stor oppgave. De prøver å håndtere klimapolitikken på samme måte som de håndterer andre politikkområder. Men klimapolitikken er for stor til det.

Etter et langt yrkesliv der jeg lærte å utforme og gjennomføre politikk, samt planlegge og iverksette tiltak for å realisere politiske mål, har jeg de to siste årene vært alderspensjonist. I disse årene har jeg prøvd å sette meg grundig inn i den norske klimapolitikken, dens mål, tiltak og konsekvenser.

Jeg er forskrekket over hvor dårlig de norske politikerne har taklet den overhengende klimatrusselen. Vi er på full fart mot en temperaturøkning på tre-fire grader på jordkloden, mens målet er å holde temperaturøkningen på 1,5 grader.

Det har lenge vært en statsvitenskapelig kjensgjerning at norske politikere ikke styrer samfunnet og viktige samfunnsprosesser alene. Andre samfunnsinteresser med makt og ressurser vil ha et ord med i laget. Hvis politikerne prøver å styre i retning av store samfunnsendringer, vil motkreftene mobiliseres, og den foreslåtte endringen vil kunne stanses.

Les også

– Klimagassutslipp bidro til rekordsommeren

På 1960-tallet spissformulerte statsviter Stein Rokkan dette fenomenet slik: «Stemmene teller, men ressursene avgjør». Politikerne kan styre til en viss grad, men handlingsrommet er begrenset. I klimapolitikken kan ikke politikerne styre slik at det medfører store omstillinger og endringer i samfunnet.

Olje- og gassektoren er selve «elefanten i rommet», og den vil hele tiden påse at ingen politikere beslutter noe som går utover denne sektoren. Følgelig driver sektoren en intens lobbyvirksomhet overfor politikerne både i Norge og EU, der de reklamerer for den norske oljen og gassen som et viktig klimatiltak. Politikerne kan ikke røre olje- og gassektoren, selv om den er en av de største klimaverstingene. Blant annet av derfor bør klimakrisen løftes ut av politikken.

Norges viktigste oppgave akkurat nå er å sørge for at klimapolitikken løser klimakrisen, slik at borgerne i Norge unngår katastrofen som vil komme hvis man ikke setter i gang de nødvendige tiltakene. Dette er en formidabel oppgave. Den norske klimapolitikken må derfor endres betydelig.

For det første må det slås fast at klimapolitikken i Norge i fremtiden skal være forskningsbasert. Den må bygges fullt ut på det vitenskapelige grunnlaget fra den siste klimarapporten fra FNs klimapanel. Dette utgangspunktet bør nå vedtas i Stortinget.

Dernest anmoder jeg regjeringen om snarest å bestille en NOU med overskrift: «Norsk klimapolitikk 2020-2030». NOU-en må skrives av tre klimaforskere med følgende mandat: «Med utgangspunkt i rapporten fra FNs klimapanel skal forskerne utrede og beskrive en norsk klimapolitikk som skal være i stand til å redde norske borgere ut av krisen». Det oppnevnes også en referansegruppe for å bistå forskerne i utredningsprosessen. Den sammensettes av representanter fra naturvern-, miljø- og klimaorganisasjonene.

Les også

Kjøtt har begynt å stinke

NOU-en skal behandle følgende temaer: Definere og beskrive klimakrisen, fastsette målene for den norske klimapolitikken, fastsette strategiene og tiltakene for å nå målene, og utforme en oversiktlig rapportering av tiltakene som er gjennomført og konkretisere hvor mye klimagasser man har kuttet. I tillegg skal man i et eget kapittel behandle avtalene i det internasjonale samarbeidet for å bidra til å få ned klimagassene.

I den nye klimapolitikken vil politikerne få en endret rolle og et endret ansvar sammenliknet med dagens klimapolitikk. Det er politikerne som får det store ansvaret med å følge opp selve klimapolitikken og den norske klimaplanen, inkludert det internasjonale samarbeidet.

Her vil man følge det vanlige politiske systemet, og partiene vil kunne konkurrere om å være best på å gjennomføre politikken som forskerne har utformet. Hvis man ikke er fornøyd med regjeringens oppfølging av klimapolitikken, kan den skiftes ut ved fremtidige valg.

Klimakrisen er i nyere tid den største trusselen mot både Norges befolkning og verden for øvrig. Den er for stor til at politikerne klarer å håndtere den.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg