Bruk reparatørene før de forsvinner

Bærekraft er umulig å oppnå i dagens bruk og kast-samfunn.

Publisert: Publisert:

MOMSFRITAK: Silje Østerbø og Naturvernforbundet mener momsfritak for reparasjoner er et viktig virkemiddel for å få fart på en sirkulær økonomi. Foto: Privat

Debattinnlegg

Silje Østerbø
Naturvernforbundet Hordaland

I 2018 gikk mengden avfall du og jeg kaster endelig ned. Likevel kaster vi over 60 prosent mer enn i 1995. For selv om vi snakker om «sirkulærøkonomi» og «bærekraft» er vi i praksis milevis unna disse idealene.

At mine barn forbruker mer enn 60 prosent mer enn jeg selv gjorde som barn er sjokkerende. Som konsumenter aner vi ikke hva tingene vi eier har kostet – ikke i penger, men i arbeid, utslipp, energi, forurensing og naturtap.

Og fordi ting er så billige, opplever vi reparasjon som dyrt. I stedet for å reparere, kaster vi.

I 2017 gjorde Naturvernforbundet Hordaland en uhøytidelig kartlegging av reparatører i Bergen. Bare to år senere har ti av dem lagt inn årene. De finnes ikke lenger.

Her har vi en gruppe bedrifter, nei, som regel er det individer, som gjør bærekraftsjobben for oss allerede.

Og der noen mener at pris og tilgjengelighet er utslagsgivende for at vi ikke reparerer, er sannheten at dette er et strukturproblem.

Les også

Monica Hannestad: – Vi kan lære gjenbruk av farmor

Når små og uavhengige reparatører i tillegg saksøkes av verdens største selskaper er fadesen komplett, og dette skjer samtidig med at vi har bestemt at flere produkter skal kunne repareres.

I dette bildet er det fortvilende at politikerne ikke kjemper hardere for retten til reparasjon og for våre lokale reparatører. Det er betimelig å se at det fremdeles ikke har skjedd noe med kravet vårt om momsfritak på reparasjoner. Hva er det egentlig dere venter på?

Dessverre er få reparatører organisert. Det finnes ingen PR-avdelinger eller mektige lobbyister, det finnes knapt nettsider, og selv om organisasjoner som vi i Naturvernforbundet , og ildsjeler, som Tonny Kolås fra den Grønne sykkel, har løftet behovet for momsfritak på reparasjon har ikke kravet nådd frem.

Kanskje er vi en del problemet? I stedet for at reparasjon sees på som en viktig næringspolitisk satsning på en sektor med vekstpotensial og nye arbeidsplasser, har retten til å reparere blitt til noe lite og uviktig.

Er det ikke på tide å innse at vi verken får til noe sirkulært eller bærekraftig uten reparasjon og reparatører, og at vi allerede er i ferd med å miste denne kompetansen?

Les også

Paraplyreparatøren stenger døren for godt

Vi trenger en reparasjonsrevolusjon, en tverrpolitisk satsning der vi tar i bruk de virkemidlene som gjør det lettere å være reparatør, billigere å reparere, og som kan løfte reparasjon som næringspolitikk.

Vi trenger reparatører som er «nær folk i hele Norge», at reparasjon er «for de mange, ikke for de få» og skaper en «enklere hverdag for folk flest».

Reparasjon må skje både fordi «vi tror på Norge» og fordi vi er «på lag med framtida», «for mennesker og miljø». Reparasjon er politisk ukontroversielt. Alle partiene må med.

Og ett tiltak må iverksettes nå: Momsfritak for reparasjoner. Det er et politisk ansvar å gjøre reparasjon mer konkurransedyktig, og det haster.

Mens vi venter: Unngå julegavene som blir til boss. Da kan du heller støtte din lokale reparatør ved å gi Reparasjonsgavekortet, utviklet av oss i Naturvernforbundet Hordaland, i gave.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg