Vi må tenke større om havvind

Hvor blir det av ambisjonene for å bygge vårt neste offshore industrieventyr?

HAVVIND: Norske selskaper involvert i havvindprosjekter over hele verden. Dette er blitt en stor eksportnæring, som det er på tide av å høste fruktene av også her hjemme, skriver innsenderen. Ness, Jan Kåre / NTB scanpix

Debattinnlegg

Arild Hermstad
Nasjonal talsperson, Miljøpartiet De Grønne

Satsing på havvind har i Norge stått helt stille. Det er det på høy tid å få en slutt på. Vi i Miljøpartiet De Grønne har foreslått en målsetting om 100 terawattimer (TWh) produksjon havvind på norsk sokkel innen 2030. Det er helt mulig, men det krever politisk vilje.

Skal vi begrense klimaendringene må fossil energi erstattes av fornybar. Norge eksporterer årlig 1400 terawattimer gass, og ettersom gassen er så lite effektiv kan den erstattes av 560 TWh med strøm.

Ifølge professor Finn Gunnar Nielsen, energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik, kan Norge forsyne Europa med elektrisk energi fra norsk sokkel tilsvarende hele dagens gasseksport innen 2040.

Det forutsetter imidlertid at vi faktisk satser på havvind fremfor å tviholde på å leve av olje og gass, og betale for andre lands omstilling gjennom kvotemarkedet.

Dessverre virker vår egen olje- og energiminister helt ute av stand til å se potensialet i vinden utenfor norskekysten. Freiberg vil nøye seg med ett eller to områder som kan bygges ut – uten støtte, fordi han mener det «ikke vil være et marked for havvind i Norge», ettersom det koster mer enn vindkraft på land.

Dette til tross for at aktører som Aker Solutions og El- og IT-forbundet den siste tiden har tatt til orde for en satsing på havvind i Norge, og Rederiforbundet etterlyser en tydelig strategi for å skape et hjemmemarked for havvind.

Les også

Arbeiderpartiet: Vi må satse på havvind

Vi i De Grønne foreslår en «leterefusjonsordning» for havvind. Med det mener vi at havvind får sammenliknbare fordeler med oljeindustrien. Det kan være fordeler som skattefradrag i startfasen, fordelaktige avskrivningsregler for å senke investeringsterskelen, eller direkte subsidier fra staten for å redusere risiko knyttet til teknologi og overføringskapasitet.

På samme måte som staten går inn som investor i oljeprosjekter, kan vi ha en tilsvarende mekanisme som betyr at staten kan gå inn i havvindkonsesjoner. Landbasert vindkraft har hatt gode subsidieordninger, og er konkurransedyktige med andre energikilder. Nå bør havvind få den samme drahjelpen.

Det er verdt å minne om at regjeringen bruker til sammen rundt 20 milliarder årlig i subsidier til olje- og gassnæringen. En næring som må avvikles om vi skal ha noe som helst håp om å bremse klimaendringene.

I svært mange år har Norge utredet hvor fortreffelig Nordsjøen er for vindkraft, men selve satsingen er uteblitt. Samtidig er norske selskaper involvert i havvindprosjekter over hele verden, ikke minst i våre naboland i Nord-Europa. Dette har blitt en stor eksportnæring, som det er på tide av å høste fruktene av også her hjemme.

Nå er tiden inne for å tenke stort. Vi mener at dette bør primært være bunnfast teknologi. Den er vesentlig billigere enn flytende, og nærmer seg i dag kostnadsnivåene for landbasert vindkraft.

Men er det ikke for dypt i norsk farvann tenker mange? Ja og nei. De fleste stedene er det for dypt. Men i den sørlige Nordsjøen – mellom Ekofisk og Norskerenna – hvor Olje- og energidepartementet allerede for mange år siden utredet mulighetene for havvindsatsing i Norge, finner vi dybder mellom 40 og 70 meter.

Det er bra at partier som Rødt og Arbeiderpartiet nå også har fått øynene opp for havvind – men noen skarve TWh er ikke nok. En virkelig storsatsing kan bety flere titalls tusen arbeidsplasser i leverandørindustrien på land og for selve kraftproduksjonen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg