Diabetes er en jobb

365 dager i året. 24 timer i døgnet.

Publisert: Publisert:

MER FOKUS: Sammenhengen mellom diabetes og psykisk helse får ikke nok oppmerksomhet, mener Karoline Thorbjørnsen. Foto: Privat

Debattinnlegg

Karoline Thorbjørnsen
Bergen

I dag, 14. november, er det verdens diabetesdag. Jeg har valgt å markere denne dagen ved å ta et steg ut av komfortsonen og dele litt av min historie. Det er skummelt å være åpen. Samtidig har jeg veldig mye jeg har lyst å si, dele og få en endring på – og da må jeg ut i lyset.

Min største hjertesak er diabetes og psykisk helse.

Diabetes er en jobb. En ulønnet fulltidsjobb, 365 dager i året, 24 timer i døgnet, hvor du kanskje får noe igjen for strevet – men uten garantier. Dersom man mot alle anbefalinger forsøker å ta seg en liten pause, kan det i verste fall føre til at blodsukkeret enten blir livstruende høyt eller livstruende lavt.

Denne jobben er som alle andre former for arbeid, krevende. Noen synes det går helt fint – de merker at arbeidet er der, men ikke nevneverdig. Andre drukner i jobb, og har ikke plass til mye annet i livet. Diabetes kommer i alle former – og et liv med diabetes likeså.

For det høres jo egentlig ganske lett ut, gjør det ikke? Sjekk blodsukkeret, finn ut hvor mye insulin du trenger, og tilfør dette. Mange har også tilgang til ulike hjelpemidler som skal gjøre livet lettere. Dette kan være sensorer, som måler blodsukkeret automatisk og sender resultatet rett til telefonen din. Det er insulinpumper, slik at man slipper å ta sprøyter flere ganger daglig.

Alternativene er mange, og vi er utrolig heldige som har tilgang til dette, men vi er ikke så heldige at vi ikke merker noe til sykdommen. Hva er det som gjør det så vanskelig? Å ha et organs jobb i hendene hver dag, resten av livet.

At dette er kronisk, er vanskelig, men jeg kan ikke tenke for mye på det. Da blir jeg stresset, og blodsukkeret skyter i været. For slik er det – blodsukkeret mitt reagerer på alt. Både indre og ytre årsaker kan tulle med mitt blodsukker og gjøre det vanskelig for meg å regulere.

Blodsukkeret reagerer på om jeg har sovet godt, om jeg er stresset, om jeg er litt forkjølet. Det reagerer på været, på årstiden og på hvordan folk rundt meg har det. Derfor er det tidvis utrolig vanskelig for meg å gjøre jobben min, og oppnå de resultatene jeg ønsker. Og ikke nok med det – dersom blodsukkeret mitt er i ulage, kan det gjøre det vanskelig for meg å sove, spise og slappe av – og slik starter fort en ond sirkel.

Depresjon og angst forekommer hyppigere blant diabetikere enn hos den «vanlige mann i gaten». Likevel snakkes det så lite om. Jeg har periodevis slitt med depresjon og angst, og opplever at dette påvirker blodsukkeret mitt og min evne til å regulere det i høyeste grad. Det er vanskelig å jobbe for en fremtid når depresjonen forteller deg at du ikke har en.

Diabetes er som nevnt en kompleks sykdom, og min erfaring er at behandlingen av diabetikere med psykiske utfordringer ikke er god nok. Man får den somatiske oppfølgingen hos fastlege og på sykehus. Eventuelle psykiske plages behandles ved eksempelvis DPS.

For meg er de psykiske utfordringene tett knyttet til diabetesen min, og for meg ville det derfor vært logisk å behandle dette som en helhet. Spesialist i klinisk psykologi, Jon Haug, som har forsket i årevis på diabetes i kropp og sinn, sier at «det er særegne psykologiske utfordringer knyttet til type 1-diabetes. De må tas på alvor og behandles riktig for at man skal få en best mulig hverdag».

For selv om man tas på alvor, så opplever jeg ikke at behandlingen er riktig i dag. Diabetes og psykisk helse må snakkes mer om, og det må utarbeides flere metoder for behandling, slik at antall dødsfall knyttet til diabetes går ned. En bedre behandling vil også kunne føre til færre senkomplikasjoner hos diabetikere.

Derfor gir det meg håp at forskere som blant annet Haug bruker tid på å forske på diabetes kombinert med psykisk helse. Det gir meg håp at Verdens helseorganisasjon vil minimere følgene og maksimere livskvaliteten til diabetikere.

Jeg trenger dog noe mer håndfast enn håp – og vil bidra så godt jeg kan til å skape denne forandringen som så sårt trengs.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg