Jeg ble lei av å få kommentarer om vekten

For ett år siden jeg lå på operasjonsbordet i en salig narkoserus. Livet mitt hadde jeg overlatt til de grønnkledde. Nå fikk det briste eller bære.

FIKK HJELP: Lena Jentoft Ladstein slet med sykelig fedme da hun gikk til legen. «Jeg har kjent på stor takknemlighet for at jeg bor i et land med et av verdens beste helsesystemer, slik at du og jeg kan få hjelp når vi trenger det», skriver hun. Privat

Debattinnlegg

Lena Jentoft Ladstein
sykepleier

Min høyeste vekt før operasjon var 122 kg. Jeg, som har hatt så mange sykkelturer og lange gåturer i raskt tempo, som har gått på aerobic, step, styrke og zumba. Jeg, som til og med var zumbainstruktør i ett år. Det skulle ikke stå på innsatsen!

Men om jeg gikk ned noen kilo, kom de alltid på igjen. Man kan jo lure på hva som skjedde? Hvorfor man ble så stor?

Som sykepleier hadde jeg en del kunnskap om ernæring og sunt kosthold, så det manglet ikke på kunnskap. Rent teoretisk vet alle at man legger på seg ved at man inntar flere kalorier enn man forbrenner. Hvor mange overvektige har ikke hørt: «Spis mindre, spis sunnere og tren mer!»

For mange kan det være mer komplisert enn som så. Generelt kan mange overvektige ha fysiske og psykiske sykdommer som gjør det svært utfordrende å gå ned i vekt. Mange sliter også med at de er følelsesspisere. De spiser når de er glade, triste eller sinte. Vonde følelser dempes med mat. Flere lider også av spiseforstyrrelser, slik som overspisingslidelse.

Så tenk deg om både to og tre ganger før du kommer med gode råd til en overvektig. De fleste overvektige er fullt klar over at de veier for mye.

Jeg var normalvektig i barne- og ungdomsår. Det var i voksen alder kiloene ballet på seg. Som de fleste andre overvektige, forsøkte også jeg å gå ned i vekt.

Jeg var fysisk aktiv. Jeg var med i et livsstilsendringskurs over tre måneder, hvor jeg fikk personlig oppfølging med kosthold og fysisk aktivitet. Jeg spiste rå egg, stekt hodekål, hjemmelaget müsli og knekkebrød. Jeg hadde håp for fremtiden, men den gang ei.

Jeg forsøkte Grete Roede-middager for hele familien, men ble ofte ikke mett, så jeg spiste gjerne et par brødskiver i tillegg. Fram og tilbake er like langt. Noe av det verste ved å gå ned i vekt er nettopp sultfølelsen. Kroppen stritter imot med alle verktøyer den har og vil alltid tilbake til høyeste vekt.

Etter hvert ga jeg mer og mer opp. Det ble så mange kilo at jeg innså at jeg ikke ville klare det på egen hånd.

På jobb ble jeg nokså lei av å få kommentarer om vekten av mine kjære demenspasienter. Selv om jeg visste at det var «sykdommen som snakket», at de ikke kunne noe for det, kom jeg til et metningspunkt. Man skal tåle mye i sykepleieryrket, men jeg er bare et menneske. Slik orket jeg ikke å ha det resten av karrieren.

Jeg kunne få kommentarer fra oppegående folk, også. Som regel var jeg med på spøken, men det stakk alltid litt mer for hver gang.

Jeg hadde nådd over 40 i BMI og var i «sykelig fedme»-kategorien, og gikk til det skrittet å ta kontakt med legen for å be om hjelp. Jeg hadde blitt så stor at jeg hadde krav på helsehjelp fra det offentlige. Jeg var i risikosonen.

Fedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Særlig fordi jeg er mor til tre, ønsket jeg å ta tak i vektproblemet før det i verste fall endte med sykdom og død. Åtte måneder seinere lå jeg på operasjonsbordet.

Slankeoperasjon er ikke en «quick fix», blir det sagt. Det kan jeg svare både ja og nei på.

Ja, fordi en operasjon gjør det mye enklere å lykkes med vektnedgang. Det er det mest effektive verktøyet som finnes mot fedme i dag. I mitt tilfelle er cirka 80 % av magesekken operert bort. Det fører til at jeg blir veldig fort mett av små porsjoner mat. Dessuten er mye av den tidligere sultfølelsen borte, noe som gjør vektnedgangen mye lettere.

Nei, fordi en operasjon alltid er en risiko i seg selv. Etterpå kreves det livslang oppfølging med blodprøver, og man må ta vitamin- og mineraltilskudd daglig hele livet. Man må hele tiden være bevisst på hva man putter i seg, og spise hver andre til tredje time.

Har psykiske plager ført til overspising tidligere, må man lære å takle vonde tanker og følelser på en annen måte. Det er en krevende, men sunn prosess å være i. Mange finner frem treningsgleden, en mye mer positiv måte å takle utfordringene i livet på.

Det går bra med de aller fleste etter operasjonen, men dessverre opplever enkelte komplikasjoner. Forskning viser også at skilsmissestatistikken er høy blant slankeopererte. Noen får også alkoholproblemer, og noen kan få forverring av depresjons- og angstproblematikk. Derfor må operasjon være siste utvei.

Jeg har vært en av de heldige. Jeg har vært så fornøyd at jeg nærmest kunne tenkt meg å gifte meg med kirurgen som opererte meg! Jeg har kjent på stor takknemlighet for at jeg bor i et land med et av verdens beste helsesystemer, slik at du og jeg kan få hjelp når vi trenger det. Jeg betaler gladelig mine skattepenger for å opprettholde det.

Med snart 40 kilo i minus har jeg fått et bedre og lettere liv på flere måter. Jeg opplever meg selv som friskere, og har ikke vært borte fra jobb en dag.

DRASTISK GREP: Rundt 80 prosent av magesekken ble operert bort i slankeoperasjonen. Privat

Naturlig nok er det lettere å bevege seg i jobben som sykepleier, og det er enda kjekkere å drive med fysisk aktivitet. Astmaplagene og mageplagene er nesten borte. Jeg er ikke plaget med vonde knær lengre etter turer i skog og mark, og klarer lettere å holde tritt med ungene på tur.

Jeg går og sykler raskere, og har begynt å løpe. Jeg slipper å gå i «stor mote»-butikker for å handle, der klærne ofte er dyrere enn i vanlige butikker.

Jeg er mer fornøyd med meg selv, noe som også påvirker selvtilliten og selvbildet positivt. Jeg var ikke snill med meg selv da jeg la på meg kilo etter kilo. Jeg kom inn i en destruktiv sirkel, som gjorde vondt verre.

I dag har kropp og psyke det mye bedre. De eneste bivirkningene etter operasjonen er hårtap og dårligere hukommelse. Men det holder på å stabilisere seg, og har vært en liten pris å betale i forhold til gevinsten.

Noe som virkelig boostet mestringsfølelsen min, var da jeg deltok på en åtte kilometer tøff hinderløype gjennom skog, vann og gjørme i oppoverbakker og nedoverbakker. Jeg var ikke den sprekeste, raskeste eller sterkeste, men du verden, så stolt jeg var!

Det handler om å ha tro på seg selv. «Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert», som Pippi Langstrømpe sier.

Jeg vil presisere at dette er min historie. Fra andre slankeopererte kan du få helt andre versjoner, og jeg mener heller ikke at slankeoperasjon er eneste måte å lykkes med vektnedgang. Mange klarer å gå ned i vekt med riktig kosthold og trening, og all ære til dem!

Men ut fra min situasjon har slankeoperasjon vært et riktig valg for meg. Jeg er åpen om mitt valg og skammer meg ikke over at jeg ba om hjelp da jeg hadde behov for det.

Teksten ble først publisert på Sykepleien.no