Sukker kan være farlig

For den ene millionen nordmenn som enten har diabetes eller prediabetes er det åpenbart at det er like ille å spise bananer som å drikke cola.

Publisert Publisert

cv Foto: PRIVAT

Debattinnlegg

  • Erik Hexeberg
    Dr. med. spes. indremed. Leder av Kostreform for bedre helse
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I en svært forvirrende

Les også

kronikk i BT 16. februar

friskmelder forsker Oddrun Anita Gudbrandsen og PhD-kandidat Aslaug Drotningsvik ved Universitetet i Bergen sukker som årsak til sykdom. De skriver at «når man begynner å diskutere om banan kan sammenlignes med cola, mister man nyansene». Men det er nettopp denne diskusjonen som må til.

Kronikkforfatterne fremhever at det å spise gulrot gir liten påvirkning på blodsukkeret, til tross for høy glykemisk indeks, fordi man må spise en halv kilo gulrøtter for å få i seg 50 g karbohydrater. Med andre ord så får man liten økning av blodsukkeret ved å spise lite karbohydrater. Gudbrandsen og Drotningsvik underslår effekten av det kostholdet de anbefaler. De anbefaler et kosthold i tråd med våre myndigheters anbefalinger med mye kornprodukter og et inntak av karbohydrater svarende til 45— 60 prosent av energien (E%). Et slikt inntak av karbohydrater svarer til 250- 300 g karbohydrater per dag eller 2,5- 3 kg gulrot.

Sukker er avhengighetskapende:

Les også

Ja, det er grunn til å vokte seg for sukker

Dersom vi skal diskutere effekten på blodsukkeret, kan vi godt sammenligne banan og grovt brød med cola. Banan og grovt brød inneholder, i motsetning til cola, mineraler og vitaminer, men det finnes gode kilder til vitaminer og mineraler uten et høyt karbohydratinnhold. Bananer inneholder 18,4 g karbohydrat per 100 g. Av de 18,4 g er 14 g sukkerarter og 4,4 g stivelse. Stivelse er druesukkermolekyler i kjede, og allerede i munnhulen begynner omdanningen av stivelse til druesukker. Inntak av 50 g karbohydrat som banan gir en gjennomsnittlig blodsukkerstigning over 2 timer etter inntak på 91 prosent av blodsukkerøkningen etter inntak av 50 g rørsukker. To bananer gir tilnærmet samme blodsukkerstigning som en halv liter cola.

For den ene millionen nordmenn som enten har diabetes eller prediabetes, er det åpenbart at for blodsukkeret er det like ille å spise bananer som å drikke cola. Gudbrandsen og Drotningsvik gjør et nummer av at Helsedirektoratet ikke anbefaler et høyt inntak av sukker, maksimalt 10 prosent av energien (E%) fra sukker. Med et vanlig energiinntak for en person på 2000 kcal per dag betyr det 200 kcal, som gir 50 g sukker. Det blir det samme som en halv liter cola hver dag.

Men ifølge Helsedirektoratet er det helt i orden at du spiser banan sammen med colaen ettersom banan ikke inneholder tilsatt sukker. Men som vist inneholder banan sukker og gir samme blodsukkerstigning som rørsukker. Det store problemet er at våre myndigheter anbefaler at vi skal spise 45— 60 E% som karbohydrater = sukker. For eksempel gir inntak av 50 g karbohydrat som fullkornbrød en gjennomsnittlig blodsukkerstigning i løpet av to timer på 97 prosent av det en vil få etter 50 g rørsukker. Spiser en loff eller bagetter, vil blodsukkeret stige langt mer enn etter inntak av rørsukker.

Myten og kreft og sukker:

Les også

Kostråd er også et spørsmål om pasientsikkerhet

Kronikkforfatterne gir inntrykk av at vi ikke legger på oss av karbohydrater fra brødmat og frukt, men kun karbohydrater fra rørsukker. Ernæringsfysiologene har dessverre villedet befolkningen og fortalt oss at vi ikke kunne legge på oss av karbohydrater, inklusive sukker. Det var fett som gjorde oss fete. For noen tiår siden hadde til og med sukkerpakkene informasjon om at en ikke la på seg av å spise sukker! Blodsukkerstigningen, uansett fra hvilken kilde karbohydratene kommer fra, stimulerer insulinutskillelsen. I tillegg til å senke blodsukkeret er insulin et fettlagringshormon, og et høyt nivå av insulin bidrar til at vi legger på oss. Når kroppsvekten i befolkningen bare øker, 50 prosent er overvektige og 20 prosent av befolkningen lider av fedme, er det god grunn til å diskutere virkningene av brødmat og bananer.

Til tross for at våre myndigheter anbefaler at kun 10 prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker går utviklingen motsatt vei. Om denne veksten i forbruk av søtsaker skjer som følge av markedsføring eller fordi forbrukerne har vanskelig for å forstå at sukker i cola er mer skadelig enn sukker i banan, kan diskuteres — kanskje skyldes det en kombinasjon. Etter min mening burde anbefalingene være 0 E% tilsatt sukker.

Gudbrandsen og Drotningsvik påstår at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av sukker og atferdsendringer hos barn. Det blir for enkelt. Konikowska og medarbeidere oppsummerer i en litteraturgjennomgang fra 2012 effekter av matinntak på symptomer på ADHD hos barn. Blant annet påpekes at det er studier som viser at et kosthold basert på lavglykemisk mat reduserte symptomer hos noen barn med ADHD.

Ny forskning K

Les også

ylling og svin kan være fetende

Når vi mangler gode studier, betyr ikke fravær av overbevisende sammenheng at det ikke er en sammenheng. I en annen oversiktsartikkel av Millichap og Yee trekkes det frem at til tross for rapporter om symptomforverring ved inntak av sukker, så har ikke en kontrollert studie kunnet vise at sukker forverret symptomer. Millichap og Yee påpeker imidlertid at inntaket av sukker eller placebo ble gitt sammen med en karbohydratrik frokost, og at dette kunne ha visket ut forskjellen.

Når forfatterne kritiserer Berit Nordstrand for å si at sukker er gift, kan det være greit å vite at hun ikke er alene om å hevde sukkerets forbannelser. Seksjonsoverlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst hevdet i VG i juni i fjor at «sukker tar liv». Hua og medarbeidere publiserte nylig en oversiktsartikkel som viser en klar sammenheng mellom diabetes, insulinresistens og kreft (Diabetes and cancer, common threads and missing links, 2016). Seyfried og medarbeidere hevdet i en oversiktsartikkel fra 2014 at kreft må forstås som en metabolsk sykdom og at dette må ha betydning for behandlingen.

Les også

Åtvaring: Snop kan gjere barnet ditt sjukt

Hvis man søke r «ketogenic diet cancer» i den profesjonelle medisinske søkebasen «Pub Med» viser den ferskeste artikkelen fra januar 2016 av Jansen og Walach at et ketogent lavkarbokosthold bør være interessant som komplementær behandling ved kreft. De skriver: «Resultatene fra denne serien av enkelttilfeller i allmennpraksis indikerer at det kan være nyttig å anbefale kreftpasienter å følge en ketogen diett, og at de som følger dietten kan ha gunstige effekter av denne dietten.» (Et ketogent lavkarbokosthold i denne sammenheng vil vanligvis inneholde ikke mer enn 10— 15 g karbohydrater per døgn.)

Også i en oversiktsartikkel om ketogen diet og kreft fra 2016 er konklusjoner: : «... og ketogene dietter kan være gode alternativer som tilleggsterapi, avhengig av situasjon og fase i sykdomsutviklingen.«(Branco AF og medarbeidere, 2016). Det betyr ikke at en skal kaste den eksisterende kreftbehandlingen på båten. Det betyr bare at det kanskje er smart å spise et ketogent kosthold dersom en har fått kreft. At det kan være nyttig for noen betyr ikke at vi vet om det er nyttig for alle typer kreft og for alle personer. Men det er grunn for interesse og ikke kategorisk avvisning.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg