Topping i barneidretten er meningsløst

Idrettspresidenten: Det er feil å gi noen mer trening, bedre trenere og mer spilletid enn andre.

Når man setter «talentene» sammen i gruppe, gis de ofte mer trening, de får de beste trenerne - og de får mest spilletid, skriver idrettspresident Tom Tvedt. Det synes han er meningsløst og feil.

  • Tom Tvedt
    Idrettspresident
Publisert:

Hver helg sitter mange voksne hjemme og ser våre beste utøvere konkurrere på TV. Så går de på barnetrening med mål om at de håpefulle skal vinne flest mulig konkurranser, raskest mulig. Enkelte ganger kan det virke som om barneidretten kun eksisterer for at norske landslag en eller annen gang i fremtiden skal få gode resultater, eller for at idrettslaget skal bli kretsmestere. Begge deler blir i den store sammenhengen meningsløst.

Mest leste debattsak:

Les også

- Snakket om topping i barneidretten gjør meg urolig

Dessverre er argumentene som blir brukt for topping og tidlig spesialisering svært ensidig fokusert på at de såkalte «talentene» får et for dårlig tilbud, at det er umulig å bli god i idrett med den norske barneidrettsmodellen. La oss bidra til å fjerne noen av mytene knyttet til dette.

Å drive topping og selektering fordrer at man identifiserer at noen utøvere på nåværende tidspunkt har bedre ferdigheter enn andre. Om man går inn i de store idrettene og ser på aldersbestemte landslag, finner man et markant fellestrekk hos «talentene». Nesten alle er født første halvår, flest første kvartal. «Talentene» har dermed kommet lengst i fysisk og motorisk utvikling på sitt årskull. Et fortrinn vi vet jevner seg ut når de blir ungdommer.

Når man da setter disse sammen i en gruppe gis de ofte mer trening, de får de beste trenerne — og de får mest spilletid.

Dermed bidrar man til å forsterke forskjellene i nivå, samtidig som man avskriver dem som ikke anses som talentfulle. I fotballen har man definert at best utvikling skjer ved at man bruker 1/3 av tiden med og mot spillere som er kommet lenger enn en selv, 1/3 av tiden med og mot dem som er på samme nivå som en selv, og 1/3 av tiden med og mot spillere som ennå ikke er kommet så langt i sin spillerutvikling. Da er prinsippet om å toppe laget et feilslått virkemiddel.

Det er forskjell på differensiering og topping:

Les også

Det er ingen grunn til å toppe i ung alder

Tidlig spesialisering er et begrep som ofte blir misforstått som en motorvei til toppidretten. Ser vi til Olympiatoppens anbefalinger for hva som gjør de beste best, er variasjon og fordypning nøkkelbegreper. Riktignok finnes det idretter hvor tekniske mønstre krever at du terper mye på de samme tingene, men samtidig vet vi at de beste utøverne vi har i dag – har drevet med flere idretter langt opp i ungdomsårene.

Et av de viktigste argumentene for allsidighet og variasjon er likevel at det gir barna en mulighet til å finne sin favorittidrett. Det gir dem variert bevegelseserfaring, og det reduserer sjansen for skader og at barna går lei og slutter tidlig.

Norsk idrett har enstemmig vedtatt idrettens barnerettigheter og bestemmelser som sikrer at barneidrettens egenverdi blir ivaretatt. Ingen andre land har tilsvarende. Disse verdidokumentene, for det er det de er, setter hensynet til barnet foran hensynet til idrettslaget eller særidretten. Rettighetene er bygget på FNs barnerettigheter, og slår fast at barn skal oppleve trygghet, vennskap, trivsel og mestring. Barn skal ha rett til å si sin mening – og til å bli hørt. Barn skal selv ha rett til å velge idrett og hvor mye de ønsker å trene.

Fotballtrener Daniel Tanaia:

Les også

- Jeg ønsker å «toppe» fotballaget

Vi kommer mye lenger både i bredden, og senere i toppen, ved å utvikle potensialet hos alle – fremfor å lete etter de beste. Økningen i antall barn som deltar i idretten, og de norske toppidrettsprestasjonene siden bestemmelsene ble innført på slutten av 80-tallet, viser at det er fullt mulig – kanskje ønskelig – å drive idrett med norsk idretts perspektiv på barneidrett.

Barn må få utvikle seg. Ikke bare fysisk og motorisk, men også psykisk og sosialt. Idrettens viktigste virkemiddel for å oppnå dette er ikke topping og talentidentifisering, men å utvikle gode idrettslag, og utdanne trenere som ser alle – og legger til rette for at alle opplever mestring i tråd med sin utvikling og sine ønsker.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg