Tar du utfordringen, Dag Rune?

DEBATT: Vi er mange unge forskere som er klare for å dele kunnskapen vår, men forutsetningene for å drive med formidling er for dårlige.

BLIR UTFORDRET: "Gi oss bedre tid til å drive med forskningsformidling, legg økonomisk til rette, og ta PhD-studenter med i formidlingen". Det er utfordringene til rektor ved UiB, Dag Rune Olsen (bildet), fra stipendiat Ragnhild Schrøder Hansen. FOTO: Marie Havnen

Ragnhild Schrøder Hansen
Stipendiat, Institutt for fysikk og teknologi (UiB) og deltaker i Forsker Grand Prix

Vi forskere har blitt utfordret på å drive mer formidling. Nå vil jeg sende en utfordring tilbake til rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, om å legge til rette for at det blir mulig. Helt fra jeg startet å studere fysikk har formidling av vitenskap vært noe som har stått mitt hjerte nær.

Jeg synes det er trist at så mange ser fysikk som noe vanskelig og uoppnåelig, fordi jeg tror sterkt på at alle kan forstå og bli flinke i fysikk. Man må bare ta det steg for steg i sitt eget tempo.

Givende

Derfor var jeg en av dem som var med å starte opp Fysikkshow Bergen, et studentprosjekt ved Institutt for fysikk og teknologi, der studenter reiser til skoler i bergensområdet med underholdende undervisning. Det var utrolig givende å se så mange barn og unge bli engasjert og få mestringsfølelse. Vi fikk også mange takksigelser fra lærere for å ha hjulpet til i deres videre undervisning i temaene.

Vi er mange som er klar for å dele av vår kunnskap, og ser hvor viktig det er å nå ut til et større publikum. Men det står ikke bare på oss: Tiden har kommet for å sende en utfordring tilbake til vårt rektorat om å legge praktisk og økonomisk til rette for at vi forskere kan bedrive formidling. Jeg kommer derfor med tre konkrete utfordringer:

1) Gi oss tid

Alle som driver formidling vet at det tar mye tid, tid vi ikke kan innvilge oss uten for store konsekvenser. Hvert år settes en forskers arbeid det foregående året inn i et tellekantsystem. Det telles mengde vitenskapelige artikler, mengde uteksaminerte PhD— og masterstudenter og mengde undervisning. Mengden poeng avgjør hvor mye penger den enkelte forsker får til videre arbeid. Her inngår nesten ikke formidling! Det gjør at en forsker som bruker tid på å gjøre god formidling står igjen med mindre midler. Jeg etterlyser et bevilgningssystem som gjør at vi får tid til å gjøre god formidling.

2) Legg økonomisk til rette

God formidling koster, men ofte ikke de store summene. Det kan dreie seg om leie av grafisk designer eller å få dekket reisekostnader. Ikke alle forskergrupper, institutter og fakulteter har mulighet til å frigjøre midler til dette. Et godt eksempel på et lavbudsjetts prosjekt som nå ligger uvirksomt på grunn av manglende finansiering er Fysikkshow Bergen. Hvorfor ikke opprette et eget formidlingsfond, der vi kan søke om støtte til gode prosjekter?

3) Ta PhD-studentene med

Vi PhD-studenter har masse innsatsvilje, energi og formidlingsglede, men har et begrenset tidsrom å fullføre vår doktorgrad på. Vi har lønn til 2,5 år med forskning og et halvt år til relevant faglig utvikling. 3 år er for de fleste akkurat nok, verken mer eller mindre. Hvor mye av det halve året som kan brukes til formidling varierer innad på UiB, men maks er opp til 9 uker formidling. Vi som ønsker å gjøre formidling utover dette gjør det utenfor vår arbeidstid. Jeg etterlyser derfor større muligheter til formidling enten i det halve året vi har til kurs eller ved å kunne søke om utvidelse av stillingsperiode for å kunne gjøre formidling.

Mandag skal rektor, sjefredaktør i BT og en forsker møtes på Litteraturhuset i Bergen for å diskutere nettopp hva vi kan gjøre for å få forskere mer ut for å formidle forskningen sin. Kanskje vi skal starte med å gjøre det praktisk mulig for forskere å gjøre god formidling. Tar du utfordringen min, Dag Rune?

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg