Bergen er blitt et fristed for sykkeltyver

Politiet gir tilsynelatende blaffen. Hvis vi ikke får satt en stopper for dette, kan vi glemme å bli en sykkelby.

Etter to sykkeltyverier har Anders Waage Nilsen aktivert byens underverden på jakt etter spor.
  • Anders Waage Nilsen
    Landås
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Året mitt begynte dårlig. Da jeg kom hjem fra nyttårsfest, oppdaget jeg at transportsykkelen min, en elektrisk «Kona Ute med lang bagasjebærer» (påmontert to store sykkelvesker) var stjålet fra gårdsplassen i løpet av natten. Tyveriet ble umiddelbart anmeldt, jeg la ut en melding på facebooksiden om stjålne sykler, hengte opp lapper på butikkene i nærheten.

Jeg fikk raskt noen telefoner. Noen hadde sett tyven på vei til Sletten senter natten den ble stjålet. Den ble observert med punktert dekk om bord på en buss på vei til Nesttun, etter en uke. Men sykkelen er ennå ikke kommet til rette.

En sykkel av denne typen ble stjålet fra innsenderen på nyttårsaften eller natt til 1. januar.

Politiet er åpenbart ikke på saken – selv om denne sykkelen har en nypris på over 30.000 kroner. Det gikk to dager (!) fra anmeldelsen ble levert til vedtaket om henleggelse kom via Altinn. Politiet har knapt åpnet anmeldelsen. Ingen patruljebiler er på utsikt, selv om sykkelen er lett å gjenkjenne. Det finnes ikke noe systematisk arbeid for å bryte dette markedet i stykker.

Jeg sykler hele tiden, til og fra jobb, mellom møter. Jeg sparer miljøet for utslipp, alle bilistene for enda lengre kø, og jeg bidrar ikke til parkeringskaoset i sentrum. I noen uker denne våren levde jeg uten sykkel og innså at livet ble dyrere, mer knotete, mindre miljøvennlig. For under en uke siden skrapte jeg sammen penger og kjøpte en flunkende ny elsykkel, denne gangen en «Specialized Vado 3.0».

En sykkel av denne typen, «Specialized Vado 3.0», fikk innsenderen kun glede av i fire dager før den ble stjålet.

I fire dager fikk jeg gleden av min nye sykkel. Onsdag 16. mars ble den stjålet. Den var låst med to låser (!) til et sykkelstativ utenfor Landmark ved Smålungeren. Da jeg kom ut etter et lite jobbmøte, var sykkelen borte. Jeg kjente på en blanding av skuffelse og raseri. Etter et langt liv i Bergen sentrum er dette en velkjent følelse.

Jeg visste, fra tidligere erfaringer, at politiet ikke kom til å prioritere. Jeg gikk umiddelbart til Korskirken og snakket med noen av folkene som sliter med rus. De kunne fortelle at stjålne sykler er et strålende marked, en valuta for å skaffe seg dop og cash. Sykler blir tatt, solgt billig til helere eller byttet mot rusmidler, før de formidles videre i systemet. Ofte blir de lakkert svart før de omsettes.

Jeg fikk et hyggelig møte med flere av disse menneskene, de var oppriktig engasjert i å hjelpe meg. Jeg utlovet en stor dusør til den som kunne skaffe meg sykkelen.

I løpet av kvelden poppet det inn meldinger på telefonen om at sykkelen var observert i Sandviken, noen kjente noen som visste etc. Jeg har nå aktivert byens underverden. Men sykkelen er fortsatt ikke kommet til rette.

Hva gjør jeg i denne situasjonen? Jeg kan godt kjøpe en ny sykkel, men jeg blir mer og mer paranoid. Sykkelfriheten føles ikke like fri lenger.

Derfor vil jeg vil sette fingeren på et stort problem:

  • Politiet gir tilsynelatende fullstendig blaffen i disse sakene. Dette markedet for tyveri og videresalg har vært et problem for byen i mange tiår.
  • Viking, som tar imot syklene som blir beslaglagt eller funnet, har tilsynelatende ikke noe system for å sjekke sykler inn mot anmeldelser. Jeg har ringt dem og sendt mail, uten å få svar. Det finnes ingen oversikt over syklene som kommer til rette.

Det er fint med bedre sykkelveier og holdningskampanjer. Men i dag er det slik at de av oss om investerer i sykkel, nærmest rutinemessig blir rammet. Med moderne elsykler snakker vi ofte om femsifrede beløp. Forsikringsutbetalingene var i 2021 på 129 millioner kroner, skriver Finans Norge. Høye egenandeler og ofte lave erstatningsbeløper tilsier at markedsverdien er en kvart milliard.

Bergen er blitt et fristed for denne kriminaliteten. Trolig stjeles det her i byen sykler tilsvarende et titall vellykkede bankran hvert eneste år. Uten at vi gjør noe med dette problemet, er overgangen til flere tohjulinger dømt til å mislykkes.

Dersom du finner noen av syklene som er nevnt i teksten, kan du sende meg en melding på sykkeljakt@gmail.com. Jeg lover en klekkelig dusør.

SISTE: Etter at dette innlegget ble publisert, har Nilsen fått beskjed om at noen har funnet og levert hans nye sykkel til politiet.


Skribenten har tidligere jobbet som journalist i BT. Innlegget ble først publisert i bloggen hans.

Publisert: