Nok russefeiring nå

I stedet for å bidra til å legitimere russefeiringen, kan vi som jobber i skolen legge mindre til rette for russefeiringens plass.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Like sikkert som at det livnar i lundar, kommer de voksnes diskusjon og indignasjon om russefeiringen. Så også i år. Vi trenger noen voksne i rommet, skriver lederen i Norsk Lektorlag i Aftenposten. I Aftenbladet skriver debattredaktør Solveig G. Sandelson at russetiden er brutalisert.

Ifølge store norske leksikon var russefeiringen opprinnelig en markering av fullført videregående skole – og at eleven hadde kvalifisert seg for høyere utdanning. Ordet russ er en forkortelse av det latinske depositurus, som er en gammel betegnelse på en ung student som skal gjennomgå et opptakelsesritual ved et universitet, deposisjon.

Hva har russetiden med skolen å gjøre i dag? Knapt noe. I dag er russefeiringen først og fremst en fest, og ofte en grensesprengende fest, uten at eksamen er bestått først. Og det som er pussig, er at det sitter så langt inne for mange, virker det som, å stille seg negativ til denne festen. Frykten er selvsagt å virke moraliserende eller å få det mot seg at man ikke tar ungdommene på alvor.

Vi er sikre på at det er mange voksne som ikke skiller mellom russearrangementer og det skolen er ansvarlig for. Dette gir feiringen en falsk legitimitet. Samfunnet, med foreldrene, godtar stilltiende holdningene og oppførselen ungdommene viser under feiringen. Og ikke minst godtar vi skjebnene som enkelte ungdommer blir påført i tiden mellom april og juni hvert år.

Kjennskapen til historiene om overgrep, rus, sosial utestenging og andre negative konsekvenser, som et faglig ødelagt siste semester, gjør det nødvendig å sette ned foten. I stedet for å bidra til å legitimere russefeiringen, kan vi som jobber i skolen legge mindre til rette for russefeiringens plass i skolen – ved å justere den stilltiende anerkjennelsen av russefeiringen:

• Vi kan begynne med å anse Russestyret som en festkomité for en privat fest, og ikke som et representativt organ for elevene eller deres skoleaktiviteter. Russepresidenten representerer altså ikke avgangselevene, og vedkommende bør heller ses på som leder for denne festkomiteen. Russestyret trenger således ikke møterom på skolen i skoletiden.
• Vi kan presisere sterkere at det er elevrådet og elevrådslederen, ikke russepresidenten, som er elevenes valgte representanter på skolen. Elevrådet er elevstemmen i skolens arbeid med å sikre en trygg og god skolehverdag, og eventuelle tilpasninger av skoleåret grunnet velferdsgrunner (for eksempel knyttet til tiden rundt 17. mai) bør avtales med elevrådet – ikke russestyret.
• Vi kan bli strengere med fravær i vårsemesteret (fraværsgrensen, Tonje Brenna) og slutte med å akseptere russetiden som et seriøst argument i diskusjonen om når eksamen eller andre prøver skal foregå.

Innlegget ble først publisert av Utdanningsnytt.