Konseptet å «komme ut av skapet» er helt merkelig i mine øyne. Men nå vil jeg si noe.

Jeg vet at det sitter unge folk i pinsemenighetene og hører på at man omtaler homofile som «problemer». Da vil jeg si noe.

SKAL IKKE TÅLE: Man skal ikke tåle at homofili nevnes i oppramsing med «pornografi, baksnakking, ryktespredning, utroskap, løgn, fordømmelse, arroganse og annet skrot», skriver Sarah Strandhus Karlsen. Foto: Gerd Karine Eriksrud Lunde

  • Sarah Strandhus Karlsen
    Student i Bergen og tidligere medlem av pinsebevegelsen
Publisert:

Så da har dagen kommet.

Den dagen der jeg sier ja til å snakke i avisen om legning og pinsebevegelsen. Den dagen der jeg forteller i avisen at jeg liker både gutter og jenter. Der jeg deler noe veldig personlig og noe grunnleggende om hvem jeg er.

Jeg har egentlig særs lite behov for å fortelle folk om legningen min. Hele konseptet med å «komme ut av skapet» er helt merkelig i mine øyne. Folk må få være den de er og glad i de menneskene de er glad.

Men.

Når det til stadighet dukker opp tekster på nettet rettet mot homofile, til offentligheten, med ordbruk og retorikk som er grunnleggende nedverdigende. Da vil jeg si noe.

Les også

Debatt: La meg fortelle deg om meg selv. Jeg er et menneske.

Når jeg vet at det sitter unge folk i pinsemenighetene, og hører på taler og samtaler der man omtaler homofile som «sånne», som «problemer» og som «vanskelig» å snakke om. Da vil jeg si noe.

Når korps lager reservebenker, da vil jeg si noe. Mantraet til korpsbevegelsen i Norge er «ingen reservebenk», og NMF sine verdier er «Inkluderende – Inspirerende – Engasjert». Her skal alle med. Men alle er ikke velkommen når man i korpset i menigheten får høre at «jeg kan ikke være med når ’sånne’ er med». «Sånne» er homofile, og det sårer meg fortsatt å møte en del mennesker fra menighetskorpset på for eksempel NM Brass i Bergen, når jeg vet hva mange av de mener og sier om «sånne».

Jeg er heldig som har venner og familie som er glad i meg for den jeg ER, og jeg håper at dette kan hjelpe dem som føler seg mindreverdige. Jeg håper også at min kommentar og min historie gjør at man stiller nye spørsmålstegn ved hvordan man omtaler folk og behandler folk, også innenfor menighetenes fire vegger.

Les også

Frøy Gudbrandsen: Din frihet er min frihet

Man skal respektere at folk har ulik tro, ulike verdier og ulikt syn på livet. Men man skal ikke tåle at homofili sammenstilles og nevnes i oppramsing med «pornografi, baksnakking, ryktespredning, utroskap, løgn, fordømmelse, arroganse og annet skrot» som det sto i en Leder i Korsets Seier, 22. mai. Denne sammenstillingen gjøres, og det svir. Det er på ingen måte greit at (unge) mennesker blir utsatt for dette budskapet. For det gjør forferdelig mye med hodet ditt å høre at du er feil gjentatte ganger, og gjerne gjennom mange år.

For det er jo faktisk mennesker her som man omtaler på vonde måter, det er ikke bare en «sak» eller et «problem» som blir diskutert. Det er meg, og andre homofile/bifile, det diskuteres og snakkes om. «Be nice» står det på min nye tatovering, for burde det ikke være så enkelt som det?

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg