President Trump – hva kan vi vente oss?

Fredag ble Donald Trump innsatt som president. Det innebærer også at han er øverstkommanderende for USAs væpnede styrker – øverste leder for verdenshistoriens mektigste militærvesen.

NYINNSATT: Donald Trump er ingen fredens mann, mener innsenderen. NTB SCANPIX

Debattinnlegg

Hedda Langemyr

Mange har spurt seg hva dette vil bety for situasjonen på den internasjonale arenaen. Vil Trump representere et brudd med USAs tidligere tenkning, eller vil vi stort sett se mer av det samme? Trumps uttalelser vedrørende Syria og Russland er blitt viet stor oppmerksomhet. I kontrast til Hillary Clintons hodeløse lovnader om å opprette en «flyforbudssone», som av USAs formann i hærens militære overkommando ble omtalt som oppskriften på krig mot Russland, har Trump langt på vei uttalt at han ønsker mer samarbeid med Russland, både med tanke på Syria og nylig også atomnedrustning. Om USA og Russland evner å samarbeide i Syria, vil vi være et svært viktig skritt nærmere en fred. Kan det stemme at Trump var en fredskandidat?

Les også

- Jeg tror nok Putin likte denne talen

Nei. Det vil være en åpenbart overdrivelse som er mer rettet inn mot å yte motvekt mot ensidige fremstillinger av utenrikspolitiske agendaer enn å speile virkeligheten i seg selv. Trump har blant annet vært åpen om at han vil gjenopplive USAs torturprogrammer fra Bush-æraen. Han har lovet at han vil drepe og torturere, ikke bare IS-terroristene selv, men også deres familiemedlemmer. En mer tydelig lovnad om å begå grove krigsforbrytelser er det vanskelig å få øye på i en standard amerikansk valgkamp. Dersom «samarbeidet» med Russland i konflikter som Syria kun betyr bombekrig og tortur, har han ikke forstått noe som helst av hva som skaper grobunnen for konflikter i regionen. Videre har Trump flere ganger talt med to tunger i spørsmålet om atomvåpen. Nylig uttalte han blant annet at han ønsker å kutte sanksjonene mot Russland, og prøve å få til en avtale om atomnedrustning med dem. Like fullt har han også uttalt at han ikke ser noe problem med å bruke atomvåpen, ei heller mot Europa (fordi det er en «stor plass»), eller at et rustningskappløp i Asia har noe å si. Han har også ment at det ikke er noe problem at flere stater, fortrinnsvis USAs allierte, skaffer seg egne atomvåpen. Dette er en livsfarlig linje, og vitner på ingen måte om en president som har fred som målsetting.

Les også

Fjernet klimaplan fra nettsiden til Det hvite hus

Mye kan sies om Obamas presidenttid i et sikkerhetspolitisk perspektiv, både om dronekrigføring og fadeser i Libya og Syria. Men atomavtalen med Iran, åpningen mot Cuba, og Obamas plutselige kritikk mot Israels ulovlige bosettinger i okkupert Palestina, er saker som hører med og som har trukket i andre, mer lovende retninger. Felles for disse sakene er at Trump ønsker å gå i negativ retning. Han har sagt at han vil oppheve avtalen med Iran og vende tilbake til isolasjonslinjen, reversere Obamas åpning mot Cuba og attpåtil forsterke sanksjonene mot øystaten. Han har også gått langt i å gi Israel enda mer utstrakte fullmakter til å fortsette bosettingspolitikken på Vestbredden, og har åpnet for å flytte hovedstaden deres fra Tel Aviv til Jerusalem. Trump vil i så måte bli USAs mest Israelvennlige president noensinne.

Terskelen for atomkrig er stadig svært høy, spesielt med tanke på at Russland tross alt sitter på større atomarsenaler enn USA. En atomkrig hvor USA ikke kan være trygg på å komme noenlunde helskinnet fra det, er lite trolig, uavhengig av hvem presidenten er. Det som potensielt er svært farlig er om Trump sier opp atomavtalen med Iran. Det kan gi de mer aggressivt innstilte i Iran vann på møllen til å skaffe atomvåpen, og Midtøsten kan kastes inn i et rustningskappløp med kjernevåpen og potensielt en krig mot Iran – et land med 90 millioner innbyggere og et sterkt forsvar. Syriakrigen vil blekne i forhold.

Dersom Trumps uttalelser om at han ønsker de øvrige NATO-medlemmene (og andre allierte) skal betale mer for eget forsvar, kan vi ende opp med å stå i en situasjon hvor USAs tidligere sikkerhetsgaranti mot aggresjon fra tredjeparter ikke lenger gjelder. For Norges vedkommende vil dette være av avgjørende betydning, da vår sikkerhetspolitiske tenkning helt siden 1949 nesten ene og alene har bygd på denne garantien. Trumps presidentperiode bør være en selvsagt grunn for Norge til å tenke mer selvstendig i vår sikkerhetspolitikk – spesielt med tanke på forsvarspolitikken, og vår politikk overfor Russland.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg