Hjerteskjærende og urovekkende

Ingen må tro at ikke disse mammaene er like glad i barna sine som alle andre mødre.

LAR: Selv om substitusjonsbehandling utløser mange etiske og faglige dilemmaer, vil de alle fleste fagfolkene innen feltet likevel mene at dette er den beste behandlingen vi har i dag, skriver Kari Lossius. Arkivfoto: Scanpix

  • Kari Lossius
    Fagdirektør, Bergensklinikken
Publisert:

En liten gutt pryder hele forsideni Bergens Tidende onsdag 13.januar. Overskriften er «født som rusavhengig». Inne i avisen ser vi et bilde av den samme gutten som suger i seg en av dagens 5 – 6 heroin doser. De fleste av «LAR-barna» blir født med så sterke abstinenser at de må skjermes for lys og stimulering, i tillegg må de også behandles med sterke opiater. Hjerteskjærende og urovekkende og fagfolk må passe seg vel for å underkommunisere eller bagatellisere alvoret med denne behandling.

Kari Lossius Foto: Jan M. Lillebø

Dette er en behandling som hjelper gravide kvinner til å holde en ruslidelse i sjakk, men den utsetter en uskyldig tredjepart, et lite barn, for kramper, smerter, uro og lidelser ingen av oss helt vet omfanget av. En liten gutt som desperat suger på heroinsprøyten vekker ikke bare fortvilelse og bekymring, bildet kan også utløse moralsk forargelse og dårlige løsninger.Kjersti Toppe (Sp):

Les også

LAR-graviditetar må unngåast

Mange kan komme til å mene at kvinner som ønsker LAR-behandling skal påtvinges spiral for å unngå graviditet, eller at gravide rusmiddelavhengige skal tvangsforvares så lenge de er gravide, og at abort er den eneste og beste løsningen hvis kvinnen ikke makter å slutte med rusmidler.

Selv om substitusjonsbehandling utløser mange etiske og faglige dilemmaer, vil de alle fleste fagfolkene innen feltet likevel mene at dette er den beste behandlingen vi har i dag — ikke fordi behandlingen er uproblematisk, men fordi alternativene er så mye verre. BTs leder torsdag 14. januar setter ord på det mange av oss tenker; kontroversielle behandlingsregimer initiert av helsemyndighetene må etterfølges av massiv forskning.

BT-leder:

Les også

- Staten har et ansvar for LAR-barna

Helsemyndighetene forplikter å vite hvordan det går med disse barna, det må fokuseres på hvilke faktorer som bidrar til eller hindrer ungene i å få en god oppvekst. Hvilke tiltak må settes inn for å hjelpe barna og foreldrene, for ingen må tro at disse mammaene ikke er like glad i barna sine som alle andre mødre er i sine barn.

For snart 50 år siden greide vi gjennom systematisk forskning å lande på månen, forskning har gjort det mulig å bytte organer fra et menneske til et annet. Det er blitt rutine å gi mennesker mye lunger, hjerter og nyrer. Systematisk kunnskapsoppbygging gir på sikt de mest utrolige resultatene, men god forskning krever penger, langsiktige penger. Hva med å sette av penger tilsvarende en liten månelanding til LAR-barna våre?