«Årets viktigste film vises ikke på Bergen kino»

«Middelhavet» settes opp i ti byer, men ikke i Bergen.

Publisert: Publisert:

«Det er ikke en velment og platt politisk pamflett Bergen kino har veid og funnet for lett. Femmere fra NRK, Dagbladet, Klassekampen, Filmmagasinet, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Fedrelandsvennen og Nordlys sier sitt.» Foto: Mer Filmdistribusjon

Debattinnlegg

  • Camilla Skalle
    Forskergruppen Migrantnarrativer (UiB, NHH)
  • Anje Müller Gjesdal
    Forskergruppen Migrantnarrativer (UiB, NHH)
  • Håkon Tveit
    Forskergruppen Migrantnarrativer (UiB, NHH)

Årets kanskje viktigste film settes opp på kino i ti norske byer, men ikke i Bergen. «Middelhavet» av amerikansk-italienske Jonas Carpignano handler om to brødre, Ayiva og Abas, som vil ta seg fra hjemlandet Burkina Faso i Vest-Afrika til Europa. Filmens tittel viser ikke bare til den strabasiøse ferden over havet, men også til den symbolske betydningen av Middelhavet som Europas grense og hovedarena for dramatiske reiser i håp om et bedre liv.

Det er ikke en velment og platt politisk pamflett Bergen kino har veid og funnet for lett. Femmere fra NRK, Dagbladet, Klassekampen, Filmmagasinet, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Fedrelandsvennen og Nordlys sier sitt. Da den ble vist under Kritikeruken i Cannes, skrev The Guardian at filmen var hentet rett ut av avisoverskriftene, og fortjener et stort publikum. Den vant tre priser ved Stockholm internasjonale filmfestival, blant annet for beste skuespiller til amatøren i hovedrollen, Koudous Seihon. Filmen er basert på hans liv.

Siste fra debatt:

Les også

BIR-leder: - Vi trenger forbud mot matkasting i Norge

For en delprivatisert kino som legger vekt på profitt, kan det nevnes at «Middelhavet» var den filmen som solgte flest billetter under Tromsø internasjonale filmfestival nylig. Bred og positiv nasjonal presseomtale knyttet til premieren bidro nok til det.

«Middelhavet» er en del av en større internasjonal trend, hvor folk på vandring gjennom Europa forteller sine historier gjennom kunstneriske uttrykk, i litteratur, film, billedkunst og musikk. Som i «Middelhavet» skildres søken etter trygghet og et bedre liv. I motsetning til avisartikler og nyhetsoppslag gir slike estetiske uttrykk oss et konkret innblikk i hvordan det oppleves å være på flukt, og innsikt i den nye europeiske virkeligheten som oppstår gjennom disse kulturmøtene.

Gi din stemme inne i saken:

Les også

Er det urealistisk at Bergen fremstår som nynorskhovedstad?

Man identifiserer seg med migranten og mennesket Ayiva, som helt klart ville havnet i kategorien «lykkejeger» i det norske ordskiftet. Men selv om man sympatiserer med ham, er ikke filmen et debattinnlegg for noen politisk part. For Klassekampen makter regissør Carpignano «det nyhendemedia sjelden greier: Han får oss ikkje til å undrast over eller synast synd på flyktningane som kjem over Middelhavet. Carpignano får oss til å identifisera oss med dei».

Filmanmeldelser:

Les også

Denne har ikke mye annet å tilby enn blod, sperm og tårer

Migrasjon over Middelhavet går tilbake til urgammel tid, men nå merkes det også i Norge. Vi bør gripe mulighetene dette gir når det gjelder å utvikle flerspråklighet og interkulturell kompetanse, ferdigheter som er helt nødvendige for Norge i en verden som blir stadig mer åpen.

Men forskning viser at skolen ikke klarer å ta i bruk ressursene som ligger hos barn med flerkulturell bakgrunn. «Middelhavet» er et godt eksempel på potensialet som ligger i denne flerspråklige og kulturelle allsidigheten: Hovedpersonen Ayiva navigerer sømløst mellom tre burkinske språk for å snakke med familien hjemme. Fransk for å snakke med broren og venner, arabisk og engelsk for å forhandle med kontakter underveis, og til slutt italiensk når han ankommer Europa. Filmen er dermed et glimrende eksempel for den som vil lære seg språk og vil ut i verden, enten han heter Ayiva eller Espen Askeladd.

Amnestys studentgruppe og FN-studentene har sammen med distributør Mer Film fått Bergen kino med på en spesialvisning, som ble solgt ut så fort at det blir en ekstravisning. Samtidig går den tre ganger om dagen i metropolen Kristiansund. Så lenge vi gjennom Bergen kommune eier over halvparten av Bergen kino, håper vi programmeringen kan være mer bevisst på sitt samfunnsansvar og mer i takt med tiden.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg