ARILD_H-J_208_47a4a5e2k12a41a0f8afkm8000.jpg

Velgerne er ikke blitt klar over hva som står på spill om vi også trekkes inn i den store planlagte TTIP-avtalen mellom Nord-Amerika og Europa. Den vil blant annet omfatte fri konkurranse innen tjenesteytende næringer, som eldreomsorg og skole. Hva vil de bilaterale handelsavtalene regjeringen har tenkt å gjennomføre om overføring av tvistesaker til overnasjonale juridiske instanser føre til? Den sittende regjeringen hevder at vi må sikre norske kapitalistiske foretak mot tap ved endringer i rammebetingelsene i et avtaleland, og at dette må vurderes i en overnasjonal rettsinstans. Det høres jo ganske rimelig ut, men er det ikke. Prinsipielt betyr det at et foretaks interesser står over et lands interesser.

Mange internasjonale foretak har økonomisk tyngde som langt overstiger den flertallet av nasjonalstater har. Dermed får vi internasjonale avgjørelser på de private selskapenes premisser. Den nye avtalen vil gjøre det umulig for stater å vedta konsesjonslover som de Stortinget i 1909 fikk gjennomført, eller vedta opplegget for nasjonal kontroll med petroleumsressursene som ble utdypet i 1974. Les også:

Konsesjonslovene av 1909 viser hva det dreier seg om. Billigsalget av norske fosser og landeiendommer til utenlandske (og norske) kapitalister ble den gang tatt opp i vitseblader og vakte allmenne krav om lover som kunne hindre slikt salg.

Bøndene som eide fosser, så ikke på dem som noen ressurs. Svelgfoss i Tinnåa ble solgt til A/S Svælgfos for 30.000 kroner i 1899. For de to grunneierne var det uhørt mye penger i en tid da en skogsarbeider tjente fra 500 til 750 kroner i året! Men fem år senere, i 1904, kjøpte Sam Eyde i kompaniskap med Wallenberg i Stockholm fossen for 240.000 kroner. Prisen var åttedoblet på fem år, men Knut Wallenberg skrev til Sam Eyde at han hadde fått fossen ‘dirt cheap’.

Les også:

Konsesjonslovene som ble vedtatt av Stortinget i 1909 etter en hissig debatt og med knappest mulig flertall, er blitt stående. De sikrer hjemfallsrett til staten etter et gitt antall år for både fossefall, kraftstasjoner og fordelingsnett. Hjemfall er nå blitt en realitet for de fleste privateide kraftanlegg som ble bygd opp i vannkraftens første årtier. Og konsesjonslovene av 1909 har i stor grad blitt brukt som modell for reglene som er etablert for konsesjoner og statens deltakelse i utviklingen av våre petroleumsressurser.

Hva hadde skjedd hvis vi i 1909 hadde inngått en bilateral handelsavtale hvor tvister ble overlatt en overnasjonal domstol? Wallenbergkonsernet hadde kunnet gå til rettssak mot Norge, og hadde gode kort på hånden. De kunne hevde at loven var gitt tilbakevirkende kraft, fossen var jo lovlig kjøpt fem år før loven ble vedtatt!

Les også:

Den viktigste politiske saken nå er å hindre at myndighet over norske lover overføres til internasjonale domstoler. Som jussprofessor Eivind Smith har påpekt, kan forslaget som nå ligger på bordet være i strid med Grunnloven. Høringsfristen gikk ut 13. august.