Skribent på misjonsmarken

Med sine retoriske grep og språklig helgardering, fremstår Morten Strøksnes som uangripelig i sin misjonering mot oppdrett. Men faglig faller han tvers igjennom. 

Risikovurderingen for norsk fiskeoppdrett oppdateres hvert år med nye data og ny kunnskap. Strøksnes kverner på de samme gamle argumentene og vil ikke innse at det går på fram med forvaltning og forskning, mener forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen.
  • Karin Kroon Boxaspen
    Karin Kroon Boxaspen
    Forskningsdirektør akvakultur og kystøkologi, Havforskningsinstituttet
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I BT 9. mai går Morten Strøksnes igjen i strupen på norsk oppdrett. Han levner verken næring, forvaltere, forskere eller politikere noen ære – eneste aktør som finner nåde for Strøksnes’ øyne er oppdrettsgiganten og milliardkonsernet Marine Harvest; som han i denne sammenhengen tar til inntekt for sitt syn.

Les også

Alle mann til merdene!

Morten Strøksnes har en god penn og sterke meninger, og fører et personlig – og til tider ute av alle proporsjoner – korstog mot oppdrettsnæringen. Sånt kan det også bli et levebrød av. Det er sunt og viktig med debatt rundt oppdrett, og vi trenger kritiske røster. Men kravene til saklighet og fakta gjelder også her. «Undergraves vitenskapens troverdighet er det høyst alvorlig», skriver Strøksnes. Da bør han kanskje slutte med det selv. Når Havforskningsinstituttet forsker på oppdrag fra Nærings— og fiskeridepartementet eller andre etater, blir resultatene offentliggjort; uavhengig av hva oppdragsgiver eller næring eventuelt måtte mene om dem. Det er ikke mulig å bestille en rapport med en forhåndsdefinert konklusjon fra Havforskningsinstituttet.

Les også

Vi har venta lenge nok

Hos Strøksnes er det konsekvent alt og alle eller ingenting og ingen som gjelder, nyanser og presiseringer er ikke noe han beskjeftiger seg med. Dermed får han det til å høres ut som om det er oppdrettsnæringen som finansierer Havforskningsinstituttet. Det er feil. Godt under fire prosent av finansieringen vår kommer fra kommersielle aktører. Vi avsluttet de fleste kommersielle kontrakter da matforskningsinstituttet Nofima ble opprettet. Staten bestiller forskningsbaserte råd fra Havforskningsinstituttet, og arbeidet er finansiert over statsbudsjettet. Vi konkurrerer også om midler i Forskningsrådet og EU. Dette sørger i tillegg for ekstern kvalitetssikring av forskningen vår. Strøknes bruker tidvis det smarte retoriske grep at han spør, men ikke svarer. Blant annet undres han om nedgangen i sjøfuglbestanden skyldes at maten til fuglene (tobis, øyepål og lodde) er overfisket og brukt til oppdrettsfôr. Det er riktig at sjøfuglbestandene er kraftig redusert, men det blir altfor enkelt å forklare det med én faktor — her spiller klimaendringer, tilgang på rett mat til rett tid og andre økologiske forhold inn. Loddefiskeriet er dessuten et av verdens best forvaltede fiskerier, og de siste tiårene har fangsten av øyepål og tobis i all hovedsak vært beskjedne, på grunn av naturlige svingninger i bestanden og streng regulering. Oppdrett forklarer heller ikke den rekordlave hummerbestanden- slik Strøksnes insinuerer. Hummerfangstene raste nedover lenge før noen tenkte tanken på å drive oppdrett. Hummerfisket preges av store mørketall, og mest sannsynlig må fritidsfiskerne selv ta skylden for at bestanden er på et lavmål.

Les også

Strøksnes bommer igjen

Strøksnes sparker inn åpne dører når han roper varsku om lakselus og de andre risikofaktorene i oppdrett. Dette står for lengst på dagsordenen i forskning, næring og forvaltning. Etter hvert vet vi mye om lakselusa; hvor fort den reproduserer og hvor den fraktes med strømmen før den er stor nok til å feste seg på fisk. Både overvåkningsprogrammet for lakselus på villfisk og nyere modellbaserte systemer gir mulighet for å oppdage risikoområdene. Det igjen vil gjenspeiles i rådene til myndighetene. Når det gjelder virussykdommer finnes det lite kunnskap når det gjelder overføring av sykdom fra oppdrettsfisk til villfisk. Dette er noe både vi og andre jobber med.

Les også

Ordfører oppfordrer til oppdrettsboikott

Utslippene fra oppdrettsnæringen er store og kan ha uheldige effekter; men også landbruk og annen industri slipper ut fremmedstoffer i naturen – vil Strøksnes all matproduksjon til livs? Utslipp fra oppdrettsanlegg påvirker først og fremst bunnen rett under anlegget og inntil 1000 meter ut fra anlegget avhengig av lokale strømforhold. På alle oppdrettsanlegg undersøkes havbunnen regelmessig etter norsk standard. Dataene rapporteres til Fiskeridirektoratet og kan ses i risikovurderingen. De fleste lokalitetene kommer godt ut av denne undersøkelsen.Den kommende stortingsmeldingen innebærer strengere restriksjoner og krav til oppfølging av miljøeffektene i oppdrettsnæringen.

Ja, det er store kunnskapshull rundt oppdrett. Som det også er rundt landbruk, medisin, klimaendringer, undervisning – hvilket forskningsfelt som helst. Vi jobber jevnt og trutt med å tette disse hullene. Risikovurderingen for norsk fiskeoppdrett oppdateres hvert år med nye data og ny kunnskap. Vi kan dokumentere hele prosessen frem mot rådene vi gir til myndighetene: Hva vi gjør, dataene vi samler inn, metodebruk og usikkerhet. Samme krav stilles naturlig nok ikke til en gjesteskribent – som har en helt annen sjangermessig frihet.

Hos Strøksnes ender denne friheten opp som en evig oppattkverning av de samme gamle argumentene. Han kaver i startgropa, og vil ikke innse at det går på fram med forvaltning og forskning – hva skulle han da skrive om?

Publisert
BT anbefaler

«Et knippe gamle helter viste frem det beste og det verste fra 90-tallet på Plenen»

Boomfunk MC’s, Wyclef Jean, Aqua, Vengaboys og E-Type viste frem det beste og det verste fra 90-tallet på Plenen.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Trapper opp streiken ved flere skoler

  2. Frykter strøm­prisene tvinger henne til å slutte. – Jeg er desperat.

  3. Varsler styrtregn i natt: – Det blir mye vann

  4. Sjefen holdt planene hemmelig i et halvt år. Så sa han opp 80 kollegaer.

  5. E16 i Arna gjenåpnet

  6. Lang kø for fjerde dose