Erna, har du glemt slaget i Stilla?

Lytt til ungdommen fremfor den internasjonale og griske gruveindustrien

STORAKSJON: Arne Underlid fra Naustdal var en av gruveaksjonistene som ble fjernet av politiet. 14 aktivister ble pågrepet i går ettermiddag. Foto: Natur og ungdom

  • Kjell M. Derås
  • Per Flatberg
Publisert:

En iskald, mørk vintermorgen i Stilla for 35 år siden. Politiet står oppmarsjert, klare til å fjerne tusen elvereddere. Flomlysene bryter nattemørket, politiets reflekser blinker. Megafonene har problemer med å bryte gjennom aksjonistenes stille sang for elven. Slaget om Alta er for alvor i gang. I over ti år har samer og naturvernere gjort alt som sto i deres makt for å forhindre et statlig overgrep mot vår egen urbefolkning og en umistelig elv.

Regjeringen ville ikke høre. Aktivistene skulle settes på plass. Koste hva det koste ville. Verdens største politiaksjon nord for polarsirkelen var et faktum. Over 600 politifolk ble sendt til Alta, og et eget cruiseskip ble rekvirert for å huse dem. Om morgenen 14. januar 1981 gikk de til aksjon. Ved midnatt var alle aktivistene fjernet, bortsett fra lederen for hvileleiren som disiplinert hadde hørt joiken stilne og lyden av vinkelslipere ta over – før den totale stillheten senket seg over Stilla.

Ved Førdefjorden:

Les også

Natur og Ungdom sperrer vei

Politiet feiret seieren . I månedene som fulgte ble det gjennomført nye aksjoner. En gruppe samer sultestreiket for andre gang, men på nyåret 1982 ga man opp. Overmakten, som ikke ville lytte, ble for stor.

Men slaget i Stilla – som politiet vant med makt, ble snudd til seier i ettertid. Å organisere og bygge en leir som fra julen 1980 vokste fra 5 til 1000 personer på 14 dager – er et verdensmesterskap i organisering av sivil ulydighet. Vi som var med lærte at det umulige var mulig.

Vi var bedre organisert enn politiet, men politiet hadde maktmidlene. Vi kjørte en knallhard linje – med kun passiv motstand – intet annet! Politiet var et redskap for statsmakten, og ikke en fiende av oss elveredderne. Politiet var lydige ovenfor regjeringen, vi var lydige ovenfor naturen og vårt urfolk. I ettertid angret datidens regjeringssjef Gro.

Nå blir aktivistene ved Førdefjorden pågrepet av politiet:

Les også

- Dette er bare en forsmak

Gjennom Alta lærte nasjonalstaten Norge den tunge veien å vise større respekt for samene, vårt eget urfolk. I 1989 åpnet kong Olav Sametinget. Flere vassdrag ble vernet, og flere kraftutbygginger er stanset som en følge av Alta. I 2001, 20 år etter Alta, slo statsminister Stoltenberg fast at tiden for de store vannkraftutbyggingene var over.

I år, 35 år etter slaget i Stilla, har vi en ny stor og prinsipiell miljøsak. Skal gruveindustrien få lov til å dumpe sitt avfall i norske fjorder eller ikke? Skal Norge bli et verstingland i lag med kun fem andre nasjoner som praktiserer sjødumping i 2016? Hvem skal vi være lydige mot?

Erna velger å være ulydig mot alle nasjoner som har sluttet med sjødumping – minus fem nasjoner som vi ellers ikke liker å sammenligne oss med. Erna velger å være ulydig mot en rekke internasjonale konvensjoner som har som formål å ta vare på økosystemer og matproduserende ressurser.

Et av verdens rikeste fiskefelt er i fare. Hva har skjedd?:

Les også

Midt i en fiskerikrise

Prinsippet med sjødumping i både Førdefjorden og Repparfjorden er like viktig som Alta var. Førdefjorden er en av Norges reneste og rikeste fjorder. Her er fantastiske fornybare ressurser. Dumping av gruveavfall vil gjøre ubotelig skade på livet i fjorden.

Natur og Ungdom velger å være lydige mot naturen, mot fjordene som evigproduserende økosystemer, mot internasjonale konvensjoner, ja – de er lydige mot moder jord!

Natur og Ungdom velger å planlegge bruk av sivil ulydighet. Som miljøvernveteraner er vi svært bevisste på at vårt kraftigste virkemiddel, organisering og gjennomføring av sivil ulydighet, må være absolutt siste utvei. Det er det vi gjør når alt annet er prøvd, og det er viktige verdier og internasjonale prinsipper som står på spill.

Prinsippene som brytes ved fjorddumping er for oss så tungtveiende, at vi finner grunn til å støtte Natur og Ungdom sine planlagte aksjoner med sivil ulydighet mot Erna, mot griske internasjonale gruveselskap.

Maktmidlene som i 1981 ble brukt for å slå ned miljøvernere og sameaktivister er ikke vårt demokrati verdig. Tusenvis deltok i organiseringen av sivil ulydighet – fire ble dømt for oppvigleri, en ære de deler med Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl.

Gro angret på at hun hadde vært en lydig redskap for kraftsosialistene i Arbeiderpartiet. Lær av historien kjære Erna, slik at ikke du også kommer i den angrende statsministerklubben! Og lytt til ungdommen fremfor den internasjonale og griske gruveindustrien. Snu i tide,

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg