Kjære konfirmant. Her er en hilsen fra en bestefar.

Kjære konfirmant: Hvis du ikke har lært det allerede, så lær deg å være takknemlig!

Publisert:

Det er helt annerledes å vokse opp i dag enn da jeg vokste opp for 70–75 år siden Foto: ILLFOTO: SCANPIX

Debattinnlegg

Tore Samset
Bestefar

Gratulerer hjerteligst med konfirmasjonsdagen! Dere har sikkert sett frem til denne dagen med spenning og forventning, og gledet dere til å feire den! For oss besteforeldre er det spennende å følge med barnebarnas vekst og utvikling.

Det er helt annerledes å vokse opp i dag enn da jeg vokste opp for 70–75 år siden. I dag har barna eget rom, ukepenger og mobiltelefon. Mange har egen PC, blir ofte kjørt til skolen og til fritidsaktiviteter, de har alt de trenger av utstyr til sport og fritid, og de har anledning til å reise utenlands – bare for å nevne noe.

Men med slik overflod og velstand følger det gjerne også med noe negativt. Faren er at vi lett tar det som noe selvsagt og glemmer å være takknemlige. Det er blitt så moderne å kreve, og det er nærmest blitt en mani å klage. Alle skal ha mer, og dess mer en får, dess mer vil en ha.

Les også

Gjer døra låg og porten trong

Alt det vi har, er blitt så selvsagt for oss at vi ikke tenker på det. Det er først når vi mister godene at vi begynner å sette pris på dem. Utallige mennesker på jorden mangler det meste. Vi tenker heller ikke på at livet kan være totalt forandret før dagen er over. I løpet av de årene jeg har levd, har jeg flere ganger opplevd at unge mennesker jeg har kjent og gjerne arbeidet sammen med, plutselig og uventet har blitt tatt ut av livet.

Under og noen år etter 2. verdenskrig, da jeg vokste opp, var det mangel på det meste både av matvarer, klær, sko, og mye annet. Selv ikke en alminnelig fotball var råd å få tak i. Å vokse opp under slike trange forhold var tungt på mange måter, men vi lærte noe særdeles viktig, nemlig å være nøysomme, sparsommelige og økonomiske.

Kjære konfirmanter: Lær dere dette dere også! I dag forventer vi at vi skal ha det godt på alle måter, leve i verdens rikeste land i fred og frihet med høye lønninger og pensjoner. Men se utover verden: Krig og opprør mange steder, uro, vold og forfølgelse, mengder av mennesker på flukt, folk som sulter og lider, og som har mistet hus og hjem og alt de eide. I svært mange land er det fattigdom og ubeskrivelig nød.

Der, og andre steder, sitter millioner av mennesker arbeidsledige, uten håp om arbeid.

Les også

«Kyrkja trur på konfirmantane!»

Hva vil jeg så med det jeg har beskrevet hittil? Det kommer her: Hvis du ikke har lært det allerede, så lær deg å være takknemlig! Har du ikke lært deg å være nøysom, sparsommelig og økonomisk, så lær deg snarest det også!

Vi lever i en tid der svært mye flyter, også på det moralske området. Anstendighet, sømmelighet og bluferdighet synes å ha blitt fremmedord for mange i dag. Det er ikke slik som før, at det er noe som er sant, rett og forpliktende. I vår tid er det mye opp til den enkelte å avgjøre hva som er rett livsførsel.

I denne tiden og i denne atmosfæren skal dere tenåringer vokse opp. Det er lett å bli påvirket av og komme borti det som er negativt og nedbrytende. Desto viktigere er det da at den enkelte av oss, og ikke minst dere unge som snart skal begynne å ta selvstendige avgjørelser, har et grunnlag, en plattform å stå på, noe fast og uforanderlig som ikke påvirkes av tidens skiftende meninger og oppfatninger.

På denne bakgrunn kan en spørre: Hvordan skal en ungdom, en tenåring, kunne komme igjennom ungdomstiden og russetiden på en god måte, uten å stå igjen med brustne forhåpninger og med sår som smerter i sjel og samvittighet?

Les også

Kjære konfirmant. Ikkje høyr på foreldra dine

Så vil jeg avslutte med å nevne en meget viktig ting som jeg fikk med meg hjemmefra, og som har vært meg til stor hjelp gjennom livet. Dersom dere konfirmanter ikke allerede kan det, så lær dere snarest mulig å si nei! Si nei når venner og venninner kommer med dårlige forslag. Si nei til all alkohol og narkotika! Si nei til det du vet er galt, det negative, det som river ned!

Ja, men da blir jeg kanskje upopulær, vil noen si. Kanskje mister jeg venner, kanskje blir jeg mobbet! Javel, men hva så? Det er bedre å være alene enn å være i dårlig selskap! Det er min erfaring. Og jeg har også gjort en annen erfaring etter mange år til sjøs: Har du prinsipper, har du en overbevisning, og våger du å stå for noe, selv om det går mot flertallets mening, så blir du respektert!

Lykke til videre på livsreisen!

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg