Sultkatastrofens unevnelige årsak

Så lenge ingen har mot til å gi en realistisk beskrivelse av tingenes tilstand, vil den negative utviklingen fortsette.

TØRKE OG SULT: Sultrammet gutt i Ajiep, Sudan. Foto: Scanpix

  • Harald Kryvi
    Professor emeritus, biologi UiB
Publisert:

Sultkatastrofen som nå truer Øst-Afrika, er nylig betegnet som en av de verste i FNs historie - med god grunn. Omkring 20 millioner mennesker er nå direkte truet av hungersnød. Mange kommer til å dø, og de som overlever, risikerer permanente skader. Årsakene til disse dystre forholdene er flere, men det er bemerkelsesverdig at den som etter min meninger er den viktigste sjelden nevnes, verken av journalister, kommentatorer, hjelpeorganisasjonene, eller politikerne. Jeg mener den direkte årsak er overbefolkning, det vil si at regionene har langt flere innbyggere enn de kan brødfø.

Les også

Millioner trues av sult i Øst-Afrika

Tre eksempler kan belyse hva det dreier seg om:

  • Kenya, som er en halv gang større enn Norge, har økt innbyggertallet fra ca. 8 mill. til 46 mill. (2015) på 55 år.
  • Nabolandet Etiopia, som er ca. 3 ganger større enn Norge, har økt fra 22 millioner til 99 millioner (2015) siden 1960.
  • Jemen, 1,4 ganger større enn Norge, har økt fra ca. 5 millioner til 27 millioner (2015) på 55 år.

Det kan ikke være overraskende for noen at resultatet er som det er, for ingen av disse landene er nå i nærheten av å kunne mette sin egen befolkning. Så lenge ingen har mot til å gi en realistisk beskrivelse og analyse av tingenes tilstand, vil denne meget negative utviklingen nødvendigvis fortsette, og problemet kommer stadig lengre fra en permanent løsning. Taperne er særlig kvinner og barn.

Les også

Verste hungersnød siden krigen

Jeg opplever at få politikere og sentrale personer innen bistand fokuserer på landenes befolkningspraksis. Det er synd, for den slags unnfallenhet er destruktivt for arbeidet med å løse problemene. Først trengs en korrekt diagnose, deretter kan vi gi riktig terapi.

Det som trengs, er prevensjon. Man må arbeide mer med opplysning særlig av kvinner, og strengere regler for å hindre barneekteskap.