Ungdom rammes hardt av rødt nivå

Terskelen for bruk av dette virkemiddelet på landets skoler bør være svært høy, og kun utløses lokalt.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi går et nytt år i møte med inngripende smitteverntiltak som rammer mange av våre ungdommer hardt. Hjemmeundervisning og stengte fritidsaktiviteter betyr dårligere læringsutbytte og mindre sosial kontakt. Ungdom har lav risiko for å bli alvorlig syke av selve viruset, men langtidsvirkningene på egen psykisk helse og læring kan bli betydelige.

I april undersøkte studien «Bergen i Endring – Ung i Koronatiden» hvordan 3000 ungdom mellom 13–17 år opplevde nedstengingen av skolene. Vi finner at ungdom selv er svært bekymret for konsekvensene av smitteverntiltakene både på kort og lang sikt.

Undersøkelsen viste at flertallet av elevene påvirkes negativt av mye hjemmeskole og sosial distansering. 63 prosent av elevene rapporterte at de lærte mindre med hjemmeskole.

For om lag 13 prosent av ungdommene ble situasjonen i egen familien verre i løpet av nedstengingen. En tredjedel av ungdommene bekymret seg for at venner hadde det vanskelig i sin familie. Nedstengingen påvirket også ungdommenes søvn.

Ni av ti hadde forskjøvet døgnrytmen betydelig, flere hadde vansker med innsovning og oppvåkning i løpet av natten og oftere mareritt enn tidligere. Halvparten av ungdommene var bekymret for at de får en vanskeligere fremtid. Disse belastningene rammet særlig jenter, ungdom på videregående, unge i lavinntektsfamilier og unge født utenfor Norge.

Ungdommene i undersøkelsen beskrev også med egne ord hva de bekymret seg for. En ungdom skrev det slik:

«Denne tiden med hjemmeskole er vanskelig så jeg er bekymret for at jeg ikke klarer å holde motet oppe med alt arbeidet vi har. Det hadde vært enklere og bedre hvis vi hadde vært på skolen. Jeg føler jeg at jeg gjør det litt dårligere på skolen. Jeg synes det er vanskelig å følge med».

Flere ungdommer opplevde tap av ungdomstid som konsekvens av skolenedstengningen:

«Jeg er redd for at hverdagen aldri går tilbake til normalt, eller at det tar såpass lang tid at jeg ikke får levd ordentlig under de årene som skal være mine beste ungdomsår. Jeg føler «meningen i livet» er borte».

Ungdom som i forkant av epidemien hadde psykiske vansker, fortalte at de fikk det vanskeligere når skolene var stengt, og at vanskelige familieforhold ble forsterket. Skolen er en viktig arena for læring og sosial trening.

Våre funn fra vårens skolenedstenging gjør oss svært bekymret når ungdom nå igjen er forvist til hjemmet både for skole- og fritidstilbud. I Bergen kommer årets nedstenging på toppen av en høst hvor mange av byens unge hadde svært redusert fysisk skoletilbud.

Vi har liten kunnskap om langtidsvirkningene for ungdom av disse svært inngripende tiltakene. Vi ber om at terskelen for bruk av rødt nivå på landets skoler holdes svært høy, og kun utløses lokalt. Fysisk stengte skoler bør ikke brukes som forebyggende smitteverntiltak.