På tide å si farvel til sure fjes i skolen

Ansiktssymboler uten kommentarer gir lite faglig veiledning.

Publisert Publisert

Lærere bør ikke merke elevenes arbeidsbøker med slike fjes, mener innsenderen. Illustrasjon: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Robert Flatås
    Høgskolelektor i pedagogikk, NLA Høgskolen

Tiåringen Noah kommer hjem fra skolen og virker ikke særlig glad denne ettermiddagen. Gutten sier ikke mye, men slenger et krøllete ark på kjøkkenbenken før han går ut i hagen for å spille ball.

Testen viser mange sure fjes som symboliserer at Noah ikke har nådd ukens læringsmål i ulike fag, og han har også måttet vurdere seg selv til sure fjes på samme ark. Testen skal underskrives av foreldre, og Noah må levere papiret tilbake til skolen mandag morgen.

Denne hendelsen ble fortalt meg av en mor i Bergen for en uke siden. Hun kan ikke se hvordan en slik vurdering kan bidra til å øke lærelysten til gutten sin på ti år.

Hvordan kan man legge opp til et vurderingssystem i skolen der barn får et surt fjes hvis de ikke er i mål, en strekmunn hvis de er litt på vei og et stort smileansikt hvis de har svart riktig på alle oppgavene?

Å få et surt ansikt fra læreren kan være en tøff tilbakemelding å få for et barn.

Det er viktig å merke seg at 1. august i år kom det til endringer i vurderingsforskriften i forbindelse med at nye læreplaner tas i bruk. En av endringene i opplæringsloven er at lærelyst er tatt inn i formålet med vurdering i fag.

Dette er et viktig signal om at vurderingen underveis i opplæringen nå ikke bare skal fremme læring, men at den også skal bidra til elevenes lærelyst.

Det er også tatt inn i forskriftene en ny, samlet bestemmelse som gjelder at læreren skal ha jevnlige samtaler om faglig, sosial utvikling og annen utvikling med den enkelte elev. Dette er gledelig nytt, for ansiktssymboler uten kommentarer gir lite faglig veiledning.

En god vurderingspraksis har læring som mål, og den motiverer. En god og variert undervisning tar også sikte på å involvere elevene i arbeidet med planleggingen og gjennomføringen.

Nøkkelen blir for læreren framover å legge større vekt på veiledning og mindre vekt på ukentlige rangeringstester i sitt vurderingsarbeid, for slik lettere å kunne legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst hos den enkelte skoleelev.

Så kjære skoler – nå kan dere med opplæringslovens velsignelse skrote alt som har med sure fjes og fredagstester å gjøre.

For barn lærer ikke nødvendigvis mer av å bli testet, kartlagt og vurdert opp og i mente hver uke. Elevene må gis mange muligheter til å feile uten at det føles fatalt under ukens fredagstest.

Hva mener du? Del din mening i kommentarfeltet!

Publisert
BT anbefaler

Koomson møtte ikke opp på treningen. Dette skal være forklaringen.

Gilbert Koomson møtte ikke opp på Brann-trening. Klubben fikk ikke vite hvorfor.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Så mange fikk viruset på utesteder i Bergen

  2. UD: Hele Danmark blir rødt

  3. Slik har studentsmitten utviklet seg i Bergen

  4. Dommerne: Tilfeldigheter kan ha avdekket drapet

  5. Rykket ut til brann i grill i Fana

  6. – Tor Mikkel Wara er først og fremst en profesjonell kommunikator

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Skole og utdanning