Oljeeventyr på ville veier

DEBATT: Statoil serverer en kreativ eventyrfortelling for å lokke studenter til et miljøfiendtlig selskap.

HELT? Statoil er på kollisjonskurs med all kunnskap vi har om klimaets fremtid, og fortsetter de som nå, vil morgendagens generasjon trenge mer enn bare helter, skriver Ragnhild Frenge Dale. På bildet er Statoils konsernsjef, Helge Lund. Foto: Håvard Bjelland

  • Ragnhild Freng Dale
    Phd-stipendiat University of Cambridge og bidragsyter til Broen til framtiden
Publisert:

I disse dager reiser Statoil rundt på samtlige universiteter i Norge for å rekruttere studenter. Med gratis mat, generøse gavekort, store ord og forseggjorte reklamefilmer oppfordres studentene til å bli en del av oljeeventyret for å sikre Statoils økte produksjonstempo og profitt langt inn i fremtiden. Men er de ærlige når de lover oss svart gull og grønne skoger herfra og til evigheten? Eller er det noe i dette regnestykket som ikke går opp?

Økt utvinning

Statoils ansatte er dyktige retorikere. Da nestleder Arne Sigve Nylund møtte UiB-studentene på rekrutteringsseminar, fortalte han at selskapet planlegger økt utvinning og nye prosjekter i minst 40 år fremover. Klima var ikke et tema. Han innrømmet at det er «usikkerheter» rundt etterspørsel og behov, og litt «utfordringer» med tanke på karbonproblematikken, men lovet at Statoil tar seg av saken på profesjonelt og bærekraftig vis.

Statoils ansatte er dyktige retorikere

Verdier er «sentralt» for selskapet, som selvsagt gjør alt de kan for å være mest mulig miljøvennlige. Så fortsatte presentasjonen med de «spennende» karriereveiene som åpner seg i Statoil fremover; oljeutvinning i Arktis, ukonvensjonell olje og gass, og planer om å utvide totalproduksjonen til 2,5 millioner fat olje — daglig.

Krenker urfolksrettigheter

I dette forrykende eventyret fremstilles jobb i oljebransjen som lukrativt og prestisjefylt, fullstendig løsrevet fra alt som kalles politikk, etikk, og moral. I stedet snakkes det om et «spennende og utfordrende arbeidsmiljø» innen en fremtidsrettet industri. At Statoil betaler milliardbeløp til det korrupte regimet i Angola, krenker urfolksrettigheter gjennom operasjonene innen ukonvensjonell olje i Nord-Amerika, og i det siste har fått flere bøter og domfellelser for lovbrudd og forurensning både hjemme og internasjonalt, ble godt skjult bak glansbildene i PowerPoint-presentasjonene.

Ikke forenlig med klimamål

Men eventyrfortellingen skurrer, og det på et felt Statoils kloke hoder burde kunne mye bedre: matematikken. Selskapets planer følger et scenario fra IEAs New Energy Policies, som legger økte energibehov til grunn for økt utvinning, og går mot en oppvarming på fire grader eller mer. Den norske stat, som eier flertallet av aksjene i selskapet, har forpliktet seg til et mål om å begrense oppvarmingen til maksimalt to grader innen utgangen av århundret. Det sier seg selv at disse to tallene ikke er forenlige. Statoil oppfører seg som et lite barn som skal ødelegge lekene det er tildelt av foreldrene, kun på trass, men som i prosessen kommer i skade for å sette fyr på huset.

Regnestykket er enkelt: Vi kan ikke utvinne all den oljen vi kjenner til.

Regnestykket er enkelt: Vi kan ikke utvinne all den oljen vi kjenner til. På verdensbasis må 80 prosent av de kjente ressursene av olje, kull og gass bli liggende i bakken hvis vi skal unngå alvorlige klimaendringer. Å investere i fossil energi er å gamble på at verden ikke får en internasjonal klimaavtale på plass, og stadig flere økonomer og investorer advarer mot slike investeringer. Karbonboblen slår sprekker, og argumentet om at den fattige verden trenger norsk olje og gass er ifølge en rapport utarbeidet for Statistisk sentralbyrå uten fundament i virkeligheten.

På kollisjonskurs med kunnskap

Med fløytespill lokker Statoil unge studenter bort fra fornybar forskning og arbeid med omstilling og klimavennlig teknologi, og fanger dem i stedet i en bransje hvis dager er talte. Realitetene må frem, også i bedriftspresentasjonen. Statoil er på kollisjonskurs med all kunnskap vi har om klimaets fremtid, og fortsetter de som nå, vil morgendagens generasjon trenge mer enn bare helter.

Som studenter og samfunnsborgere burde vi kunne forvente en nyansert og redelig fremstilling der man kaller en spade for en spade, ikke oljebransjens kreative eventyrfortelling. Ærlighet og ryggrad må være kjerneverdier, spesielt når man opptrer på en offentlig institusjon som skal være kunnskapens høyeste vokter. Å pakke inn ubotelige miljøskader i luftig retorikk om innovasjon, spenning og muligheter, er å bevege seg på tynn - og smeltende - is.