Bare de sykeste bør testes for korona

Hvis ikke, risikerer vi forsinkede prøvesvar til dem som trenger det mest.

Publisert Publisert

Testingen bør forbeholdes dem som har et helsemessig begrunnet behov, skriver innsenderne. Bildet er fra Legevaktens telt for testing av korona. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Debattinnlegg

  • Elling Ulvestad, avdelingssjef og professor; Øyvind Kommedal, seksjonsoverlege og førsteamanuensis, begge Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus

Koronaviruset SARS-CoV-2 – som gir sykdommen Covid-19 – har spredd seg med rekordfart fra Kina til resten av verden. Selv ekstreme smitteverntiltak har ikke kunnet hindre virusets spredning, og vi må forvente at store deler av den norske befolkningen vil bli smittet.

Per i dag har befolkningen fast følge av fire andre typer forkjølelses- koronavirus. SARS-CoV-2 kan fort bli det femte.

Viruset er relativt ufarlig for de aller fleste, men kan gi alvorlig sykdom hos et fåtall. For å tilby disse pasientene best mulig behandling, har myndighetene lagt en strategi som går ut på å forsinke spredningen av viruset, slik at ikke alle blir syke samtidig.

De smittehindrende tiltakene har som formål å hindre overbelastning av helsevesenets kapasitet, men er ikke innrettet mot å utrydde viruset.

Les også

Derfor mener ekspertene at tiltakene må vare flere måneder

I prinsippet er det enkelt å hindre smitte – det hele dreier seg om å bryte smittekjeden fra pasient til pasient. I praksis viser dette seg dessverre vanskelig å få til.

Dette skyldes i stor grad menneskets levemåte – vi lever tett på hverandre, puster i den samme luften og tar på de samme gjenstandene.

Denne levemåten passer som hånd i hanske for koronavirusets spredningsbetingelser – laboratorieforsøk har vist at koronaviruset er robust og kan smitte selv etter lang tid på hender og dørhåndtak.

Med gode vaskerutiner og personlig hygiene kan man imidlertid komme langt.

Elling Ulvestad er avdelingssjef og professor ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Foto: Privat

Øyvind Kommedal er seksjonsoverlege og førsteamanuensis, også Mikrobiologisk avdeling. Foto: Privat

Frem til cirka 10. mars var helsemyndighetenes håndtering relativt moderat, men så begynte det å ta av, blant annet som følge av en risikovurdering fra Folkehelseinstituttet.

I rapporten ble helsevesenet anbefalt å planlegge for 22.000 sykehusinnleggelser og 5500 intensivpasienter. Et alternativt planscenario ble også lagt frem med 30.000 pasienter innlagt på sykehus og 7600 på intensivavdelinger.

Rapporten utmerket seg ved at den manglet et scenario med mildere forløp.

Vi som var aktører i den forrige pandemien i 2009, vet at slike planscenarioer er nettopp det – scenarioer. De skaper et mulig fremtidsbilde, men er basert på gjettverk og har ingen eller liten vitenskapelig gehalt.

I forrige pandemi ble vi for eksempel innledningsvis presentert for et scenario, der 13.000 nordmenn ville miste livet, mens det endelige resultatet ble 32 dødsfall.

La oss håpe at feilvurderingen er like stor denne gang.

Les også

Vestland stenges ned. Se oversikt over hvem som permitterer.

Under en pandemi må politiske tiltak harmoneres nøye mot medisinske, biologiske og teknologiske betingelser for at utfallet skal bli best mulig. Behovet for en slik samkjøring blir tydeliggjort når det er snakk om isolasjon av smittede og syke.

Karantene er utvilsomt et nyttig virkemiddel, men tiltaket må porsjoneres ut i riktig mengde, og tas av menyen så snart det har utspilt sin rolle.

I motsatt fall risikerer vi at smittevernhandlingene gjør mer skade mot samfunnet og enkeltmennesket enn selve viruset.

Utfordringen for politikere og fagfolk er å finne tidspunktet for når nok er nok. Det ettertraktede nok-punktet for karantene vil kunne variere med lokale forhold – for eksempel vil smitteverntiltak for beboere i sykehjem kunne begrunnes annerledes enn smittevern for allmennheten.

Et virkemiddel som er satt i nær sammenheng med karantene, er mikrobiologisk testing av pasienter med mistenkt smitte. Ved innledningen til en pandemi, er testing et nyttig virkemiddel for å identifisere pasienter som må isoleres og eventuelt behandles.

Men som for andre virkemidler må også diagnostisk testing porsjoneres ut i riktig mengde, tilbys til riktige pasienter og utføres til riktig tid.

Les også

Redd for smitte? Slik vasker du klær og hjem nå.

Mikrobiologisk testing for SARS-CoV-2, som utføres på prøvemateriale fra luftveiene, er svært kompetanse- og instrumentkrevende. Spesialtrente bioingeniører og leger analyserer og vurderer egenskaper ved virusets arvestoff, for å stille en eksakt diagnose.

Norske laboratorier er blant de fremste i verden innen molekylærbiologisk diagnostikk av smittestoff, og kapasiteten i forhold til innbyggertall står ikke tilbake for kapasiteten i land som for eksempel Sør-Korea.

Testingen er viktig for å avklare smitteoppsporing, og for å vinne forståelse av hvordan en pandemi brer seg ut i befolkningen. Den er også viktig for å stille diagnose på pasienter med alvorlig luftveisinfeksjon.

Men ikke alle pasienter med luftveisinfeksjon trenger å få utført mikrobiologisk testing under en pandemi. Dette bør forbeholdes pasienter med akutt innsettende luftveisinfeksjon med behov for sykehusinnleggelse, luftveissyke pasienter med risiko for å utvikle alvorlig sykdom og helsepersonell med akutt innsettende luftveisinfeksjon. De siste testes for å finne ut om de har virus som kan smitte pasienter.

Dessverre kan det for den enkelte synes som om det er avgjørende å få tatt en koronavirustest – Verdens helseorganisasjon (WHO) presiserer endatil at de ønsker mest mulig testing. Men denne anbefalingen er altså gjort for å forstå og styre pandemiens utvikling, ikke fordi testresultatet er medisinsk viktig for den enkelte.

Per i dag kan vi ved Mikrobiologisk avdeling teste rundt 1000 pasientprøver pr. dag. Tilsvarende tall gjelder for de andre universitetssykehusene.

Les også

Haukeland venter under 200 koronapasienter på topp

Vi kan imidlertid ikke tilby testing på nivået WHO ønsker. Det er det heller ingen andre land som er i nærheten av å kunne, blant annet fordi industrien pr. i dag ikke har produksjonskapasitet til å levere reagenser til så mange tester.

Fra regjering og helsemyndigheter blir det presisert at smittevern utført under koronapandemien, er solidaritetshandlinger: Den enkeltes ytelser bør være til gavn for andre.

Slik bør det også være med mikrobiologisk diagnostikk – testingen bør forbeholdes dem som har et helsemessig begrunnet behov. Hvis ikke, risikerer vi å overbelaste de mikrobiologiske avdelingene og dermed forsinke prøvesvar til de aller mest trengende.

Som for all annen mikrobiologisk testing, er det også for Covid-19 raske relevante resultater som gjelder.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg