Ingenting er nøytralt – i hvert fall ikke skolen

Min egen vekker kom da jeg som fersk engelsklærer begynte å kikke systematisk på læreboken jeg brukte i engelsk grammatikk.

Publisert:

LIVSSYN: «Sekulære» lærebøker i skolen kan i praksis brukes til å fremme livssynet ateisme, skriver Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen Stiftelse. Foto: Privat

Debattinnlegg

Asle Ystebø
Daglig leder, Egill Danielsen Stiftelse

Å fremstille skolen som livssynsnøytral er å føre både elever og foreldre bak lyset. Myten om livssynsnøytralitet er også et direkte hinder for kritisk tenkning og dybdelæring.

Elevene må lære å gjenkjenne hvordan både de selv og menneskene de møter, påvirkes av livssyn i faglig arbeid og hverdag. Uten denne evnen blir elever for dårlig utrustet til å takle morgendagens utfordringer i et pluralistisk samfunn.

Livssynsnøytralitetens advokater kan påstå at en sekulær skole er en skole som ikke favoriserer et spesifikt livssyn. Det fordekker at «sekulær» er et like tydelig livssynsbegrep som «religiøs».

Faktum er at det aller meste av livssynspåvirkning, både i skolen og resten av samfunnet, skjer indirekte. Det skjer som regel gjennom opplæring i måter å tenke på. Det skjer gjennom utvalg av hvilke fortellinger, bilder og eksempler fra hverdagslivet som slipper til, og hvordan de fortelles.

Min egen vekker for disse mekanismene kom da jeg som fersk engelsklærer begynte å kikke systematisk på læreboken jeg brukte i engelsk grammatikk. Jeg oppdaget at boken var nesten kjemisk renset for referanser til kristen tro, annen religiøs tro, eller til en hverdag der folk hadde et religiøst liv.

Elevene ble oppfordret til å snakke og skrive om sport, politikk, skolegang, kjøp, salg og turistlivet. Uttrykk for religiøs tro var bortvist fra lærebokens hverdagsliv.

Et livssyn har flere kjernekomponenter: Verdier, menneskesyn, virkelighetsforståelse og tro, forstått som hva vi kan ha tillit til, og hvordan vi forankrer behovet for mening. Disse komponentene henger tett sammen, og du kan sjelden påvirke det ene området uten at du i hvert fall over tid påvirker de andre.

I skolen formidler vi og påvirker vi på alle disse feltene. Det er ikke til å unngå. Problemet er når mye av denne påvirkningen går under radaren for kritisk tenkning både for lærere, elever og foreldre, fordi noen hevder de er livssynsnøytrale.

En hovedutfordring er at begrepet sekulær i skolen medfører så mye mer enn «å ikke ta stilling» – det brukes til å beskrive hverdagsateisme.

I stedet for å slippe til livssyn i bredden av sin virkelighetsforståelse, fristes i hvert fall mange lærebøker til å ta snarveien til et slags «minste felles multiplum». Det fører til at alle beskrivelsene, forklaringene og mulige løsningene styres i en ateistisk retning.

En risikerer at en elev som kommer til skolen med et religiøst livssyn, systematisk trenes, gjennom 13–18 år med skolegang, til å tenke og handle i møte med hverdagen og fagene sine som om virkelighetsforståelsen til de sekulære livssynene er sanne.

Å undervise på en sånn måte er verken respektfull, inkluderende eller tilstrekkelig i forhold til å hjelpe elevene til å mestre kritisk tenkning. Og det er selvsagt ikke livssynsnøytralt.

Det minste vi må sikre, er at elevene får reflektere kritisk over dette. I hvert eneste fag må elevene regelmessig utfordres til å stille spørsmålet: Dersom en annen virkelighetsforståelse enn de ateistiske skulle stemme, hva går vi glipp av da hvis vi kun tenker som ateister i faghverdagen?

Skolen, lærerne og lærebøkene påvirker livssyn på et mangfold av måter. I 2014 gjorde tankesmien Skaperkraft en grundig analyse av samfunnskunnskapsboken i det da mest brukte læreverket i samfunnsfag i ungdomsskolen: Gyldendals Underveis. De fant at boken i hovedsak omtaler kristen tro og religiøsitet generelt som noe som historisk har stått i veien for menneskerettigheter.

Boken viser nesten ingen eksempler på at kristen tro har bidratt til noe positivt. Analysen konkluderte med at boken i praksis ender opp med å være ateistisk, både på grunn av redaksjonelle prioriteringer og måten årsakene og mulige løsninger på menneskers problemer beskrives.

Gyldendal og andre lærebokforlag må sørge for at ingen av deres lærebøker fremmer ateisme under dekke av nøytralitet. De må heller fremme kritisk refleksjon over den livssynspåvirkning bøkene utsetter elevene for.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg