Slutt å gi foreldre dårlig samvittighet

Kontrabeskjed fra en annen «ekspert»: Foreldre, bruk ferien som dere og barna har lyst til. Ta en fridag uten barn, om det er det dere trenger. Det er dere vel unt.

TA FRI: Inger-Lise Køltzow har sannsynligvis ikke jobbet som parterapeut og møtt ulykkelige foreldre, som skulle ønske de hadde brukt de siste ti årenes inneklemte dager på hverandre, skriver psykolog Kirsten Resaland. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Debattinnlegg

Kirsten Resaland
psykolog i BUP

«Det siste jeg vil, er å gi foreldre dårlig samvittighet», skriver pedagog og firebarnsmor Inger-Lise Køltzow i en kronikk hun har kalt «Slutt å skreddersy ferien på barnas premisser».

Det blir som beskjedent å si: «Du trenger ikke ha med gave i bursdagen min.» Samtidig som man deler ut invitasjoner der det står: «Husk gave, ellers får du ikke komme!»

Køltzow er også opprørt over foreldre som tar fri mens barna er i barnehagen, for eksempel på inneklemte dager. Poenget hennes er antakelig at også barn trenger ferie og fridager, og det har hun selvsagt helt rett i.

Les også

Les også innlegget som startet debatten: «Slutt å skreddersy ferien på barnas premisser»

Kirsten Resaland, psykolog i BUP Privat

Budskapet hennes blir imidlertid at foreldre som bruker en inneklemt dag til å få vasket huset, ha sex, gå en tur i skogen, treffe psykologen sin eller trene, like gjerne kunne tatt en heisatur til Danmark mens de satset på at barnehagens ansatte tok med barna hjem for natten.

Antakelig har ikke Køltzow jobbet som parterapeut og møtt ulykkelige foreldre, som skulle ønske de hadde brukt de siste ti årenes inneklemte dager på hverandre.

Det virker heller ikke som hun snakker noe særlig med foreldrene som gråter når barna har lagt seg, og som er på nippet til å bli sykemeldt av bekymrede fastleger.

Les også

Husarbeid er kvalitetstid med barna

I stedet for å anerkjenne de legitime behovene som kan ligge bak at foreldre en gang iblant tar «barnefri», konstruerer Køltzow en fortelling der fortvilte foreldre opplever seg tvunget til å leke teselskap hvert ledige minutt, til de i ren desperasjon sender barna i barnehagen.

I Køltzows verden er foreldre så redde for sine egne barns følelser at de er fanget i leken som en slags gisler: «Å avslutte leken kan være vanskelig. Det sitter langt inne å si: «Nå vil jeg ikke leke mer». Det kan føre til protester.

Som psykolog jobber jeg med barn og foreldre på daglig basis. Jeg kjenner svært få som ikke klarer å si «Dette er kjempegøy, men nå må jeg gå og lage middag».

Når hun skriver om skreddersydde sommerferier, kan det virke som foreldre beskyldes for å ta både for mye og for lite hensyn til barna i ferieplanleggingen.

Kanskje mener Køltzow bare å skrive at ferie like gjerne kan være gode opplevelser sammen hjemme, og at barna gjerne kan involveres i husarbeid. Det kunne man sagt uten å fremstille spennende ferieturer som skjult tortur for små barn.

«Stakkars barn!» oppsummerer Køltzow om barn som drar på sydenturer og til fornøyelsesparker i sommerferien. Foreldrene tror de gjør det barna ønsker, men skjønner ikke at barnas behov handler om å være hjemme i hagen og bake boller, forteller hun, for barn liker rutiner.

VEL UNT: – Barn som har hjemmeferie, har det utmerket. Det gjør det ikke til en slags barnemishandling å ta med fireåringen til Legoland eller Tusenfryd, skriver psykolog Kirsten Resaland. Erik Johansen / NTB scanpix

Det er riktig at barn liker rutiner. Men, de liker også jul. De liker bursdager. De liker annerledesdager i barnehagen. Små barn liker også å bli utfordret, oppleve nye ting, lukte noe nytt, prøve noe annet enn det de er vant til. Barn som har hjemmeferie, har det utmerket. Det gjør det ikke til en slags barnemishandling å ta med fireåringen til Legoland.

Hvis vi som er fagpersoner, bruker overdrevne formuleringer som «Slutt med det der!» og «Stakkars barn!» om uskyldige ting som helt vanlige foreldre gjør, risikerer vi å lage unødvendige skrubbsår i den verdifulle hinnen, som skal beskytte foreldres trygghet på seg selv.

Les også

Når «fritiden» bare blir stress

Mellom linjene sier vi: «Du er ikke god nok for barnet ditt. Om noe går galt, er det din skyld.» De færreste foreldre har gjort seg fortjent til et slikt budskap.

Jeg deler Køltzows generelle iver etter å inkludere barn i husarbeidet, og å se både hverdag og ferie fra barns perspektiv. Likevel ser jeg meg nødt til å komme med følgende kontrabeskjed til hennes to kronikker:

Foreldre, bruk ferien som dere og barna har lyst til. Det er ingenting galt i det. Og om dere en gang iblant trenger den inneklemte dagen til å styrke parforholdet, pleie dere selv eller ta huset i fred, så ta en «barnefri» dag og send barna i barnehagen.

Det er dere vel unt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg