Vil gjøre fremtidens Nordhordland bærekraftig

Norge bør lede an i lokal bærekraftig utvikling. Da trenger vi modellområder som Nordhordland.

Debattinnlegg

FNs bærekraftsmål står høyt på den politiske agendaen i Norge. Men fortsatt er det langt fra ord til handling. Vi mangler samlende strategier og prioriteringer som kan bidra til å finne praktiske og effektive løsninger både for det offentlige, for næringslivet og for hver enkelt av oss.

Nordhordland Biosfæreområde ble 19. juni utnevnt som Norges aller første i Unescos hovedkvarter i Paris. Norge ble da det 124. landet som slutter seg til et av FNs viktige bidrag for å fremme bærekraftig utvikling i praksis. Det er et viktig steg i riktig retning.

Unescos Biosfæreprogram har hittil vært lite kjent i Norge. Her er ikke målet å verne områdene, men å utvikle og bruke dem på en bærekraftig måte. Med vekt på samarbeid mellom lokalsamfunn, næringsliv, skoler og universiteter, jobber man i 702 modellområder over hele verden for en bedre fremtid. Ingen fagfelt eller sektor alene kan klare denne utfordringen.

Det totale landarealet til disse biosfæreområdene er nå blitt større enn Kina, omfatter alle de store økosystemene, og huser 225 millioner mennesker. I Europa finnes det 240 biosfæreområder, og Sverige har allerede syv. Nå har også Norge muligheten til å utvikle dette til å bli et viktig bidrag for utvikling av et bærekraftig samfunn.

Mer en syv millioner mennesker hadde bidratt med forslag til hva de mener er de viktigste prioriteringene, da FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015. Dette resulterte i de 17 bærekraftsmålene. De nye målene ble vedtatt i lys av nye utfordringer: raske og alvorlige klimaendringer, økende ulikhet og sosial uro.

Det globale sørs krav om utvikling og det globale nords bekymring for miljøet representerer en hovedkonflikt i forståelsen og gjennomføringen av en bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene er universelle, og forplikter til innsats fra alle land – også for Norge.

Viljen er til stede, men utfordringen er å omsette dette i praksis. Det er det som gjør biosfæreprogrammet så spennende. Et biosfæreområde opprettes nettopp for at man skal kunne utforske metoder for bærekraftig liv og handling, både for enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv. Ett eksempel er Italias forsøk på å innføre forbud mot all ikke-nedbrytbar plastemballasje i ett av sine 19 biosfæreområder.

Grunntanken for programmet er altså å legge til rette for en positiv utvikling basert på lokale ressurser og kunnskap i et avgrenset geografisk område. Ved å nytte det nære samarbeidet mellom biosfæreområdene, bidrar en til at erfaringer og kunnskap som genereres her, kan spres til resten av verden.

Nordhordland er representativt for det moderne Kyst-Norge, med naturressurser som gir grunnlag for vannkraft, havbruksnæring og petroleumsindustri. Området har en klar ressursprofil fra åpent hav i vest, via flate kystområder og dype fjordsystemer, til fjellområder i øst.

Biosfæreområder utformes «nedenfra», og arbeidet krever aktiv innsats fra alle lag i samfunnet. I Nordhordland tok det fem år fra prosjektet startet, til kommunestyrene i 11 kommuner gjorde det endelige vedtaket om å søke. Gjennom hele prosessen har det vært et nært samarbeid med Universitetet i Bergen, Miljødirektoratet og den norske Unesco-kommisjonen.

I dag bor det rundt 50.000 mennesker i Nordhordland, og folketallet øker. Biosfærestatusen innebærer ikke mer vern, men at kommunene forplikter seg til å tenke bærekraft og langsiktig utvikling ut fra egne forutsetninger. Det handler om å forvalte ressursene målrettet, slik folk i området alltid har gjort.

Dette kan bety ny og grønnere næringsutvikling, økt forskningsaktivitet, økt lokalmatproduksjon, og et løft for kultur- og reiselivet i en bærekraftig retning.

Denne utviklingen skal være kunnskapsbasert. Derfor er det utviklet et tett samarbeid med Universitetet i Bergen. At oljeindustrien er så viktig, med Norges største oljeraffineri sentralt plassert på Mongstad, kan være en mulighet heller enn et problem for det nye biosfæreområdet. Å beholde mest mulig av kompetansen som er skapt gjennom oljeindustrien når denne virksomheten blir trappet ned, vil være en viktig oppgave for Nordhordland for å skape nye grønne næringer.

Samarbeid med forskningsmiljøene står også sentralt for å gjøre oppdrettsnæringen og energisektoren mer bærekraftig. Får vi dette til, kan biosfæreprogrammet bli viktig for hele landet vårt. Vi vet at andre regioner i Norge, blant annet Lofoten, vurderer søknader til Unesco.

Visjonen til det nye biosfæreområdet er at «Nordhordland Biosfæreområde skal bygge på det beste fra fortiden og legge til rette for en fremtidsrettet, kunnskapsdrevet samfunnsutvikling som sikrer en bærekraftig bruk av alle typer ressurser – til nytte og glede for befolkningen i dag og for kommende generasjoner».

Menneskene som bor her er altså nøkkelen til suksess. Samtidig håper vi at våre politikere ser mulighetene som ligger i denne satsingen. La oss ta mål av oss ikke bare til å kopiere våre nabolands biosfæresatsing, men å bli ledende i lokal bærekraftig utvikling.