Kritikken i BT viser hvorfor Haddy Njies bok er nødvendig

BTs Jens Kihl trekker ut ett sitat og skreller bort sammenhengen det står i.

SUBJEKTIV: At en bok, som en aviskommentar er subjektiv, sier seg selv. Og knapt noe er mer subjektivt enn en dagbok, skriver sjefredaktør Cathrine Sandnes om Haddy Njies bok «Dagbok 13. desember-13. februar». Gorm Kallestad / NTB scanpix

Debattinnlegg

Cathrine Sandnes
Sjefredaktør for sakprosa, Gyldendal Litteratur

Det er en stor fordel at kommentatorer leser en bok før de kommenterer den offentlig, slik Jens Kihl har gjort med Haddy Njies «Dagbok. 13. desember–13, februar». Dermed blir det også mulig å diskutere hva som faktisk står i boken, hvorfor vi forstår samme scene helt ulikt og også dilemmaene som oppstår når man utgir en historie som nødvendigvis vil komme til å såre og opprøre andre.

Ifølge Jens Kihl har Gyldendal «flytta ei ny grense for kva eit forlag kan setje på trykk av sladder, rykte og uimotsagde påstander». Her er han nødt til å gi konkrete eksempler på passasjer og setninger i boken, slik at vi kan endre eventuelle faktiske feil i en seinere utgave.

Les også

Jens Kihls kommentar: «Ei blytung bør på varslarane»

Det vi imidlertid ikke kommer til å endre, er det som er forfatterens subjektive opplevelse av de to månedene hun skildrer i boken.

Etter 6147 presseklipp, over hundre saker om dagen, i to måneder, er det lett å forstå at hun ønsker å fortelle denne historien, slik hun har opplevd den. Derfor vil også den ene setningen han faktisk siterer, bli stående. Vel vitende om at det er en setning som burde vært strøket, dersom målet hadde vært å fremstille forfatteren selv i best mulig lys.

Jens Kihl mener det absolutte bunnpunktet i boken står på side 329. Der skriver Haddy Njie: «Samtidig klarer jeg ikke å dempe brølet i meg som sier det jeg ikke kan si. Det jeg ikke kan tenke. At dette er helt urimelig. At det som er påført oss, er så mye mer gjennomgripende jævlig enn det hun opplevde den gangen».

Slik Kihl leser boken er dette å gi varsleren Sunniva Andreassen «ansvaret for kva ho har påført av skade på Haddy Njie ved å fortelje om kva Trond Giske har gjort mot henne». Og det er klart, hvis det er tilfelle – hvis det faktisk er dette forfatteren gjør – ville det vært stygt. Ordentlig stygt.

Den scenen Kihl siterer her, er mot slutten av boken. Det er på et tidspunkt hvor det brister fullstendig for forfatteren. Hun vet godt at dette er nedrige, umoralske og utilgivelige tanker. Men på dette punktet har ikke Njie krefter igjen til å stå imot. Tolv linjer tidligere, på samme side, skriver hun dette: «Vi er i blodtåka, vi også, akkurat som journalistene.

Men det er vårt eget blod, det blinder mer enn andres». Med andre ord: Hun erkjenner at hun ikke er i stand til å se på dette kjølig, balansert, på avstand. Litt seinere, på samme side, skriver hun: «Det var Tronds ansvar at det ble så fælt for henne. Hvordan kunne han ikke se det?».

Det er ikke godt å si hvorfor Jens Kihl mener at dette ikke er relevant for lesningen av boken som helhet, eller i hvert fall det avsnittet han siterer. Eller hvorfor han ikke tenker det er relevant for Haddys skrik at hun «er blindet av alt dette koster oss, av redsel for ikke å overleve, av fordømmelsen og skammen, av maktkampen hun [altså: Tromsøvarsleren] ikke har vært en del av».

For Jens Kihl er dette en nøkkelscene for å forklare hvorfor denne utgivelsen legger «ei blytung bør på skuldrene til varslarane». Når man ser hvordan han trekker ut et sitat, skreller bort forfatterens tvisyn, ambivalens og refleksjoner rundt sitt eget ståsted, viser han samtidig frem hvorfor det var nødvendig for Haddy Njie å skrive sin egen fortelling om disse månedene.

Hvorfor det var nødvendig å gjøre det i form av en bok, som gir et helt annet rom for å forsøke å forstå seg selv og andre, enn en avisartikkel er i stand til. Boken inngår i en omfattende debatt hvor også varslere har kommet bredt til orde.

Nå forteller Haddy Njie sin historie. At en bok, som en aviskommentar, er subjektiv, sier seg selv. Og knapt noe er mer subjektivt enn en dagbok.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg