Gi meg noen minutter ...
Hver kveld ber jeg om det samme, vær så snill og gi meg en pause.
- Vivian BrosvikALS-rammet, Bergen
Denne artikkelen er over ett år gammelDebattEn liten pause fra marerittet jeg lever i, gi meg noen minutter fri.
Noen minutter fri fra sykdom og bekymring, et lite øyeblikk der jeg kan være fri igjen. Fri til å gjøre alt det andre tar for gitt, fri fra angst og en kropp som til stadighet er i kampmodus.
Gi meg noen minutter, Gud, noen minutter til å bare være meg.
Noen minutter til å gå barbeint i duggvått gress. Kunne kjenne hvordan de små gresstråene kiler meg lekent under foten.
Gi meg noen minutter i en vakker soloppgang, noen minutter til å strekke på kroppen mens jeg kjenner hvordan de første solstrålene varmer mitt kinn.
Gi meg noen minutter, Gud, noen minutter mens snøen daler ned.
Noen minutter med lek og moro, lage snøengler sammen med mine små.
Noen få minutter mens jeg strekker hendene opp mot himmelen, kjenne hvordan de hvite snøfnuggene treffer mitt ansikt som et silkemykt kjærtegn.
Gi meg noen minutter, Gud, en stille stund sammen med min kjære.
Noen minutter liggende i hans armkrok, kjenne hvordan han holder meg fast med sine sterke armer.
Høre hvordan lyden av hans hjerteslag smelter sammen med mine, føle nærheten hans en siste gang.
Gi meg noen minutter til å hviske kjærlige ord i hans øre, ord myke som fløyel fra mitt innerste indre.
Gi meg noen minutter, Gud, noen minutter med mine barn.
La meg få holde dem hardt inntil mitt bryst, føle dem inni mine armer igjen.
La meg få stryke hendene mine over dem til de sovner, føle hvordan mitt nærvær bysser de i søvn. Da skulle jeg aldri ha sluppet taket. Jeg skulle holdt de i mine armer til jeg trakk mitt siste pust.
Så vær så snill å gi meg noen minutter, noen få minutter, så jeg kan holde mine kjære ...
Innlegget ble først publisert på bloggen «Mamma på hjul».
