Vi skaper nye nuller og enere i den digitale verden

Denne verden er genial, men kun for dem som mestrer den.

Rundt 600.000 nordmenn over 16 år er enten svake eller ikke-brukere av digitale løsninger, ifølge en undersøkelse fra Kompetanse Norge.
  • Cecilie Kristiansen
    Familieterapeut ved Bjørgvin familiekontor og masterstudent i familieterapi ved HVL
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Oldemor er på Snapchat. Morfar spiller Fortnite. Onkel Lauritz derimot har Doro-telefon og husker ikke hvor han la kodene sine til nettbanken. Det skapes stadig flere nuller i et samfunn som blir mer og mer digitalt.

Jeg er nærmeste pårørende til en «onkel Lauritz» (76). Ofte ber han meg om hjelp til å logge inn i nettbanken, åpne opp igjen mailinnboksen på PC-en. Begge vognkortene til bilen er borte, bilen skal selges, og Bank-ID er sperret. Hvor skal jeg begynne? Det er som å geleide en blind person gjennom en labyrint over telefonen.

Samfunnet blir stadig mer digitalt. I min familie har vi flere Snapchat-grupper, til glede for alle som kan følge det som skjer i familien vår, som bor spredt over hele Vestlandet. I en travel tid slipper vi unna mye telefonsnakk ved å sende over et bilde som sier mer enn tusen ord. Det postes på Instagram, folk tagges, det kommenteres og likes. Min onkel derimot, får ikke disse øyeblikksbildene, og kan ikke ta del i dette. Denne digitale verden er genial, for den som mestrer den.

Kan en kjenne seg utenfor noe en aldri har vært innenfor? spør Cecilie Kristiansen om dem som ikke er del i et digitalt fellesskap.

I 2021 ble jeg hacket. Jeg mistet all tilgang til min Facebook- og Instagramkonto. All digital historie forsvant over natten. Følelsen av å være forbannet og lei meg skylte over meg, men jeg måtte bare innse at alt av mine data over 14 år var gått tapt.

Fordi jeg er en digital nordmann med over gjennomsnittet god digital kompetanse, så skjønte jeg at nettbanken måtte sjekkes, og ganske riktig, jeg var også utsatt for økonomisk svindel. 400 kroner ble tatt fra min konto. I stedet for å klippe VISA-kortene med saks, sperret jeg dem i nettbanken og bestilte nye.

Det største ranet her var ikke de 400 kronene, men et lite tap av livet på Facebook over 14 år. For de som ikke vet hva den digitale verden byr på, er det et tap for dem? Kan en kjenne seg utenfor noe en aldri har vært innenfor?

Til sammen 14 prosent av nordmenn over 16 år kategoriseres som digitale «ikke-brukere» eller «svake brukere». Dette høres kanskje ikke så mye ut, men utgjør 600.000 mennesker. Mesteparten av nordmenn har grunnleggende digitale ferdigheter, men disse bruker knapt datamaskin, nettbrett, smarttelefon eller internett, mange av dem ikke i det hele tatt.

Eldreombudet formidlet i 2021 at det var behov for å sette søkelys på utfordringer med praktisk bruk av daglige banktjenester, da dette er en barriere for mange eldre bankkunder. Spesielt eldre kvinner synes å være utsatt, da de lener seg på sin partner og opplever skam knyttet til å ikke ha digital kunnskap.

Problemet blir ikke mindre. Konsulentselskapet McKinsey anslår at bedrifters digitaliseringstakt har flyttet seg syv år frem i tid som følge av covid-19, og en ny rapport fra KS viser at 90 prosent av kommunene har lansert nye digitale innbyggerløsninger som en konsekvens av pandemien.

Les også

Etter fire dager så Marianne trekket fra kontoen

Kanskje tenker du at dette problemet løser seg selv når generasjon Y (de som er født mellom 1979 og 1996) blir eldst. Men vær ikke så sikker på det. Onkel Lauritz var for ti år siden herre over eget firma og hadde god kunnskap om den digitale verden. Da han trådte inn i pensjonstilværelsen ved fylte 70, snek det seg inn glemsel og rot i samme passasje.

Har du noen gang vært ute på byen, nokså brisen og ikke husket koden til bankkortet ditt idet du skal bestille deg en øl? Slik er det for mange, uten å være påvirket av alkohol. I dag har vi «tæpping» med bankkortet, som gjør det lettere å være brisen på byen. De ikke-digitale nordmenn har dessverre ingen reserveløsning.

Det binære språket, som datamaskiner benytter for å motta instruksjoner og løse oppgaver, består av to siffer, 1 og 0. Med dagens utviklings- og digitaliseringstakt, hvordan kan vi utnytte de fantastiske mulighetene teknologien gir oss, og samtidig ha et digitalt inkluderende samfunn ikke bare til glede for enerne, men også nullene?

Er det å forvente at familien stiller opp og bistår? Hva med de som ikke har noen? De neste tre tiårene blir antall eldre over 65 i Norge mer enn doblet. Et samfunn der ikke-digitale faller utenfor fordi de ikke har kunnskap om hvordan ting virker eller ikke forstår nytten, er ikke akseptabelt.

Telefonen ringer, det er onkel Lauritz. «Jeg er hos deg om en times tid, sett på en kanne kaffe, du, så skal vi finne ut av dette sammen», sier jeg.

Publisert: