Kirken blir for prektig – gi meg noe genuint!

DEBATT: Kirkens dørterskel blir veldig høy hvis alt på en gudstjeneste må forklares, læres og studeres for å oppleves som meningsfylt.

STAMMESPRÅK FOR DE FÅ: Besøkstallene i norske kirker synker. Det som skaper avstand for meg, er at Den norske kirke oppleves som høykulturell og med et stammespråk som vi vanlige folk ikke forstår, skriver innsenderen. Paul S. Amundsen (arkiv)

Debattinnlegg

Mona Fonnes
Åsane

Jeg er vokst opp med Den norske kirke. Jeg gikk i kor da jeg var barn og ungdom, gikk i litt andre menigheter i tenårene. Så hadde jeg noen års pause fra kirken, men fant etter hvert tilbake fordi jeg har stor tro på nærmiljøkirker. Den har blant annet tilbud for folk som bor på gaten, for innvandrere, eldre, fattige og ensomme. Dette er fantastisk.

Men hvorfor smitter det ikke over på selve midtpunktet av kirkens aktiviteter – gudstjenestene hver søndag, selve hoveddagen der alle kommer sammen?

Mona Fonnes

På gudstjenesten (og selvfølgelig tilhørende kirkekaffe) kan en møte og bli kjent med andre i nærområdet, folk du kanskje aldri ellers ville hatt en anledning til å snakke med. Folk i ulike aldre, fra andre kulturer, med spennende historier som du kan lære av, og som kan lære av deg.

Kirken kan være et sted hvor du endelig kan slippe masken du har holdt på hele uken, der kan du være åpen om at i dag har jeg en kjempedårlig dag, og de rundt deg ser deg, aksepterer deg og støtter deg. Det kan være der du møter den du kan ringe til når hverdagen låser seg helt og du trenger praktisk hjelp, eller den du kan diskutere de aller største spørsmålene med.

For at dette skal skje, må gudstjenestene være tilgjengelige. Besøkstallene i norske kirker synker. Jeg er en av dem som ikke går fast på gudstjenester, men som gjerne kunne tenke å gjøre det. Det er nesten aldri noen på min alder på gudstjenester. Og det som skaper avstand for meg, er at Den norske kirke oppleves som høykulturell og med et stammespråk som vi vanlige folk ikke forstår.

Les også

Kyrkje på tomt batteri

Det er mye liturgi og lite frie tøyler. Liturgien preges av mye opplesning av forskjellige ferdigskrevne tekster. Selv om jeg er vokst opp i Den norske kirke, skjønner jeg ikke hvorfor det er sånn. Det oppleves som at slik «messing» har fått mer og mer plass i de siste 20 årene. Det er ikke sikkert det stemmer. Uansett skaper det avstand til Gud, avstand til kirken og til presten.

Musikken består stort sett av gamle salmer og orgel. Jeg blir ofte henvist til ungdomsgudstjenester når jeg kritiserer kirkemusikken. Men jeg er en dame i 30-årene, jeg er ikke noen ungdom lenger. Dessuten har ungdomsgudstjenester gjerne band, høy musikk og trommer, og det er ikke det jeg etterlyser.

Piano er et fint instrument. Sikkert orgel også. Det er sangene og stilen som er problemet. Kirkemusikk er høykulturelt. Kirkemusikk er ikke for folk flest.

Noen sier at jeg mener dette fordi jeg ikke forstår liturgien, referansene, symbolikken eller tradisjonene. Dette er også noe av mitt argument. Kirkens dørterskel blir veldig høy hvis alt på en gudstjeneste må forklares, læres og studeres for å oppleves som meningsfylt. Kritikken min går ikke til noen spesiell menighet, men generelt til Den norske kirke.

Les også

Kyrkja må bli meir tydeleg

Noe jeg ikke kan klage på, er prekenene. I alle kirker jeg har vært i, har jeg merket at prestene jobber mye med søndagstalene, og de ønsker å nå frem med budskapet sitt. Jeg kan være rasende uenig i budskapet, men det kommer i alle fall fra et ekte sted hos hver enkelt prest. Og ekte er et viktig stikkord. Liturgien og den gamle, høytidelige musikken føles ikke ekte, men kunstig og tilgjort. Veldig prektig. Gi meg noe genuint!

Jeg ser et kjempepotensial i Den norske kirke. I en tid hvor vi er stressede og ensomme og i liten grad har kontakt på tvers av generasjoner, kan kirken være en viktig institusjon i samfunnet. Mitt ønske er at gudstjenestene i folkekirken også skal være et sted for meg og andre vanlige folk.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg