Leseleksen må bety noe

DEBATT: Hvem av oss voksne ville like å måtte lese den samme dårlige teksten flere ganger, om og om igjen?

LESEGLEDE: Meningsfulle tekster er lettere og mer motiverende å lese enn meningsløse. Det kan ikke gjentas ofte nok at lærere og foreldre bør lese for barna, hver eneste dag, skriver innsender. Foto: NTB Scanpix

  • Hilde Traavik
    Dosent emerita, Høgskulen på Vestlandet
Publisert:

Lærer og forelder Daniel Bolstad-Hageland skriver i et betimelig innlegg i BT 30. januar om de uengasjerende og meningsløse leksene hans sønn kommer hjem med fra skolen. Leksetemaet er seinere blitt ytterligere aktualisert, ved at Ap har satt det på dagsorden.

Jeg har vært lærer i bergensskolen i nesten tre tiår, og hjulpet minst 150 elever med å lære å skrive og lese. De siste par tiårene av min yrkeskarriere underviste jeg fremtidige lærere, for det meste om begynneropplæring i lesing og skriving.

Da vi fikk ny læreplan i 1997 (L97), uttalte lederen for læreplangruppen i norsk, Ingrid Rygg Hånæs, at tekster som dem Bolstad-Hageland gir eksempler på, ikke burde brukes. Tekstene skulle være meningsfulle. Gjeldende læreplan (LK06) bygget på det samme synet på elever og læring som L97, så egentlig skulle tekster som «SE SOL OLA» ikke vært i bruk i dagens skole. Men det er de, dessverre.

Læring skjer best i meningsfulle sammenhenger. Meningsfulle tekster er lettere og mer motiverende å lese enn meningsløse. Derfor er det aller viktigste i begynneropplæringen å hjelpe elevene å utvikle lese- og skriveglede. Det er bare gjennom mengdelesing at en kan utvikle gode leseferdigheter. Hvis elevene får oppdage den store gleden ved å lytte til god litteratur lest høyt av en voksen, og etter hvert lese kvalitetstekster selv, får de dette til. Det kan ikke gjentas ofte nok at lærere og foreldre bør lese for barna, hver eneste dag!

Hilde Traavik Foto: Privat

Eksempler på enkle, meningsfulle tekster er regler som «Elle melle deg fortelle» og dikt som «Lille Persille» av Inger Hagerup. Slike lekne tekster vil svært mange barn like så godt, at de vil lese dem så mye at de blir redskaper for «repetert lesing». Det er begrunnelsen for at elever får i lekse å lese den samme, intetsigende teksten flere ganger hver dag gjennom en hel uke.

Hvem av oss voksne ville like å måtte lese den samme, dårlige teksten flere ganger, om og om igjen?

Da jeg var lærer på 70-, 80- og 90-tallet, var daglig høytlesing for elevene et selvsagt innslag i skoledagen. Det mange lærere også gjorde, var å la elevene begynne å skrive helt fra første skoledag. Bare noen få kunne skrive i egentlig forstand, men de fleste kunne skrive navnet sitt eller bokstavliknende kruseduller. Dette ble gjort på godt teoretisk grunnlag, nemlig at lesing og skriving er to sider av samme sak, og at de to ferdighetene utvikler hverandre gjensidig.

Både internasjonalt og nasjonalt er det gjort forskning som underbygger dette. Enkelte studier finner at så mange som 75 prosent av skolebegynnerne utvikler lese- og skriveferdigheter gjennom sin egen utforskende skriving. Min erfaring som lærer for syv kull med skolebegynnere underbygger det samme.

Det er derfor med forundring jeg registrerer at elevene skriver svært lite, fordi en feilaktig tror på rekkefølgen «først lesing, så skriving». Skriving og lesing bør være hånd i hånd-aktiviteter i undervisningen, helt fra begynnelsen av.

Les også

Trenger vi egentlig lekser?

Små elever har lange dager på skole og SFO, og i tillegg skal de gjøre lekser. Jeg er redd leksene kan bidra til å ta fra elevene gleden ved å gå på skolen, og det er virkelig alvorlig. Én lekse kan jeg imidlertid forsvare, nemlig ti-femten minutters lesing sammen med en voksen og etter hvert alene, fra motiverende, interessevekkende kvalitetstekster.

Å fôre elevene med slike tekster, å tipse foreldrene om god litteratur, er ikke vanskelig. Men det krever en annen måte å tenke på enn den som ligger til grunn for kopier av kjedelige tekster i en plastmappe. Det er det som dessverre er ABC-boken for svært mange små elever i dagens skole.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!