Trenger vi egentlig lekser?

DEBATT: Tanken på at jeg skal sitte med et fårete smil rundt spisebordet sammen med ungene mine mens de leser samme tekst gang etter gang, gjør meg uvel.

TRADISJON: I mine øyne er lekser mer en tradisjon enn noe annet, skriver innsenderen. Foto: Øivind Hovland (arkivillustrasjon)

  • Daniel Bolstad-Hageland
    Lærer i Bergen
Publisert:

Snart har jeg vært både lærer og forelder i fire år. Som forelder er det noe jeg gruer meg til. Jeg gruer meg til eldstemann kommer hjem fra skolen med leseleksen der vi skal lese:” SE SIL SOL. SIL SER SOL. SOL SER SIL”. Jeg gruer meg til han må slå opp i matematikkboken for å regne ut de samme regnestykkene om og om igjen, til både han og jeg blir grønn i ansiktet.

Det er et paradoks. Jeg er glad i skolen. Det er jo derfor jeg har valgt å bli lærer, men jeg er likevel grunnleggende i mot mye av det som skjer i den offentlige skolen. Lekser er et eksempel på dette.

PARADOKS: «Jeg gruer meg til eldstemann kommer hjem fra skolen med leseleksen», sier lærer og forelder Daniel Bolstad-Hageland. Foto: Privat

Les også

På tide med gratis skolemat

Tanken på at jeg skal sitte med et fårete smil rundt spisebordet sammen med ungene mine mens de leser samme tekst gang etter gang, gjør meg uvel. Jeg erkjenner at dette er noe jeg må. Jeg må skru på smilet og virke engasjert i leksen om «sil som ser sol». Som lærer vet jeg godt hva som kan skje med barn hvis de vet at foreldrene deres har et negativt syn på skolen. Det smitter som omgangssyken.

Det er ikke det at jeg ikke vil lese med barna mine, tvert i mot. Det er heller det at jeg vil være med å motivere dem til å lese det de selv ønsker å lese. Jeg vil at vi skal ha tid til å spille brettspill sammen, slik at de øver seg på turtaking, telling og evnen til å tåle tap. Jeg vil at vi skal bygge med Lego og se om vi klarer å lage konstruksjoner som er stabile. Jeg vil også at de skal få slappe av. Roe ned. Leke. Pludre med sitt.

Les også

På tide med fleksibel skolestart

Jeg vil at ungene mine skal få lære på egne premisser når de er hjemme fra skolen. Jeg vil at vi skal ha frihet til å velge selv. Vi blir nødt til å spørre: Fungerer egentlig lekser? I så fall, for hvem?

Forskning viser at lekser har marginal læringseffekt for de elevene som får mye hjelp hjemme, mens det har lite til ingen effekt blant barna som ikke får støtten de trenger til hjemmearbeidet.

I mine øyne er lekser mer en tradisjon enn noe annet. Det har alltid blitt gitt lekser, og iblant føles det som at de alltid kommer til å havne i den ellers så tunge ryggsekken til barna våre, til tross for ny vitenskap. Og som lærer lurer jeg noen ganger på hva det er som får meg til å bestemme over foreldres og elevers fritid.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg