Derfor er det så vanskelig å gjemme penger i utlandet

For deg som har hoppet på et tilbud som lover full anonymitet, er det bare et tidsspørsmål før vi tar kontakt.

AVSLØRER: De færreste av oss har gjemt penger i skatteparadis, men for de få som har det, øker risikoen for å bli avslørt, skriver skattedirektør Hans Christian Holte (bildet). Eirik Brekke

Hans Christian Holte
Skattedirektør

Panama Papers har endret hvordan vi snakker om å unndra skatt i utlandet. Media tilbyr lett tilgjengelige videoer, tegninger og forklaringer som gjør oss alle til eksperter på et øyeblikk. I skatteetaten vurderer vi skjult inntekt og formue i utlandet som en alvorlig risiko.

Skattemoralen er høy i Norge, og de fleste betaler riktig skatt. Likevel er det noen som unndrar, og forskning anslår at det kan være så mye som over 80 milliarder kroner skjult for norske skattemyndigheter i utlandet. I realiteten kan tallet være høyere, hvis vi regner med verdier som kontanter, båter, fly, kunst og eiendommer.

Problemet er større enn bare tapt skatt på de bortgjemte verdiene. Tillit til skattesystemet er avgjørende for at vi ønsker å betale riktig skatt. Det at noen ikke bidrar til skatteinntektene, kan svekke tilliten til hele systemet i større grupper. Svekket skattemoral, urettferdig konkurranse for virksomheter og gode forhold for kriminelle kan tilsammen svekke velferdssamfunnet vårt langt utover tapet av skattekronene alene.

Les også

Skatteparadiser tvinges til åpenhet

Vi er avhengige av at de fleste vil gjøre opp for seg. Skattepengene finansierer velferdsstaten. Lav kriminalitet gjør samfunnet tryggere, og gode vilkår for næringslivet er positivt for alle. Skatteetaten har en viktig rolle i å sikre disse grunnleggende verdiene.

Penger i skatteparadis er ikke et problem i seg selv. Utfordringen for oss i skatteetaten begynner først når eierne ikke vil oppgi verdiene til beskatning. Da tilbyr skatteparadiser og en tilhørende bransje av rådgivere gode vilkår for å skjule seg fra oss og fra andre som kan ha legitim interesse i verdiene.

De aller fleste som skjuler verdier i utlandet, får hjelp av mellommenn til å lage opplegget. Svært få bruker en rådgiver i egen stat. Dette gjør det krevende for oss i Norge å regulere og følge opp virksomheten.

Selv om rådgiverne ikke har fysiske kontorer i Norge, er de lett tilgjengelige for nordmenn. Vi har sett eksempler på at rådgivere reiser til Norge og hjem til potensielle klienter, for å selge produktene som gir anonymitet i utlandet.

Les også

Studie: De rikeste snyter mest på skatten

Metodene og kvaliteten på rådene vil variere avhengig av hvem hjelperne er, og hvor store verdier som er i omløp. De aller rikeste bruker i mindre grad standardprodukter, men har egne formuesforvaltere som tilbyr skreddersydde løsninger.

Andre slår til på markedsføring som lover full anonymitet, men som i realiteten er åpen for innsyn for skatteetaten. For deg som har hoppet på et slikt tilbud, er det bare et spørsmål om tid før vi tar kontakt. Godt samarbeid med utveksling av informasjon både her hjemme og internasjonalt gjør det stadig vanskeligere og mer ressurskrevende å gjemme seg for skattemyndighetene.

Personer med skjult inntekt og formue i utlandet skiller seg ikke ut med noen felles kjennetegn, bortsett fra at de har verdier i utlandet. Samtidig har forskere beregnet at husholdninger i den rikeste enden av skalaen er overrepresentert. Er du rik, er det større sannsynlighet for at du har verdier gjemt i utlandet.

Noen trenger hjelp til å forstå regelverket, mens andre forstår reglene så godt at de gjør sitt ytterste for å komme unna. Dette betyr at skatteetatens innsats må være bred, slik at våre reaksjoner er tilpasset personen det gjelder.

Les også

Advokatene må gå i seg selv

Noen ganger er motivet for å skjule eierskap i utlandet noe helt annet enn skatt. Eksempler på hva vi finner, er verdier vi tror kan stamme fra bestikkelser, eller vi mistenker at vi har funnet vinning fra kriminell aktivitet. For å løse denne type saker på en god måte, krever det at vi samarbeider med andre, som for eksempel politiet.

Bankkontoer i utlandet er ikke anonyme lenger. I 2018 vil over 100 land sende oss informasjon om verdiene nordmenn eier hos dem. Dette er en stor nyvinning. Mange klassiske metoder for å gjemme penger i utlandet vil ikke lenger være mulig. Skatteetaten jobber med å bruke data på best mulig måte. Samtidig samarbeider vi med kollegaer i andre land for å spore nye smutthull raskest mulig.

Vinduet er i ferd med å lukke seg dersom man ønsker å melde frivillig retting om finansielle verdier i utlandet. Etterhvert som avtalene trår i kraft, får skatteetaten stadig mer informasjon.

Landene som er med, forplikter seg til å levere opplysninger om alle med skatteplikt til et annet avtaleland. Dette gjelder uansett om det er en person, et selskap eller andre som eier kontoen, og både eldre og nye konti skal rapporteres. Det betyr at det er høy sannsynlighet for at skatteetaten vil få informasjon om hittil uoppgitte formuer og inntekter.

Les også

Rekordmange vestlendingar melde frå om hemmeleg formue og inntekt

For å komme inn under amnesti-ordningen om frivillig retting, må du gi opplysningene på eget initiativ. Alle søknader om frivillig retting blir behandlet individuelt, så det blir ikke en generell avvisning av slike søknader. Dersom skatteetaten allerede har mottatt informasjon om saken, vil det være vanskeligere å få frivillig retting enn det var tidligere.

De færreste av oss har gjemt penger i skatteparadis, men for de få som har det, øker risikoen for å bli avslørt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg