Et fotballag med 13–14-åringer er på Peppes Pizza for å feire årets gjennomførte fotballsesong. Bordet ligger i dørgende stillhet. Trenerne prøver å skape litt klein hurrastemning, men gir etter hvert opp. Samtlige ungdommer stirrer på mobilene sine. De enser verken hverandre eller servitørene som prøver å ta opp bestillinger på brus.

Resten av besøket sitter de stille og gomler pizza. Det skaper en merkelig ro i pizzarestauranten, til glede for meg og andre gjester som ønsker å slappe av i rolige omgivelser.

Likevel kjenner jeg en indre uro i kroppen, for det er liksom noe som ikke stemmer. Lider de av «fomo»?

Kombinasjonen smarttelefoner, sosiale medier og stadig bedre telefonnett har bidratt til å skape uttrykket «fomo» – fear of missing out. Mange har i dag sosiale sirkler på telefonen som de vil være en del av, og de er redde for å falle utenfor hvis de ikke er på nett. Frykten for ikke å få med seg det som hender er en av grunnene til at vi klamrer oss til mobilen, ifølge Tor Wallin Andreassen, forsker ved NHH.

Mobilen er det første mange av oss ser på når vi våkner og det siste vi sier god natt til før vi sovner. I en helt fersk undersøkelse utført på oppdrag for VG, sier over halvparten av de spurte voksne at de ikke klarer å være uten mobilen i mer enn noen timer.

Halvparten av oss har ikke dårlig samvittighet for vår omgang med den lille skjermen, og bare hver fjerde nordmann bekymrer seg for barnas mobilbruk.

AVHENGIGHET: Noen ungdommer sender opp mot 1000 meldinger på Snapchat hvert døgn, skriver innsenderen.
Scanpix (illustrasjon)

En ting er oss voksne, men vi må som samfunn fremover hjelpe barn og unge i større grad til å kunne leve i og med de sosiale mediene på en god og fornuftig måte. Det er ok å ikke være «online» hele tiden.

Selv om barn og unge i dag har vokst opp med digitale medier, så er de ikke nødvendigvis superbrukere. De trenger råd og veiledning. Det viser fenomenet «snapstreak»: Dersom du og din venn har sendt snapchats til hverandre innen 24 timer, tre dager på rad, får dere en «streak.» Hvis du ikke sender en snap innen 24 timer den fjerde dagen, vil det komme opp et timeglass ved siden av navnet til vennen din før «snapstreaker» dør.

For mange ungdommer blir dette et stressmoment, fordi man må sjekke at «streaken» ikke er på tynn is, og at timeglasset ikke dukker opp. Man er aldri helt frakoblet.

For noen handler det om fortsatt kunne være «en del av gjengen». De er rett for å gå glipp av samspillet. Det går sport i å ha høyest mulig snapstreak med vennene sine, og gjerne med flere venner samtidig. Det finnes ungdommer som utveksler mellom 500 og 1000 snaps i døgnet.

Opplæringen og rammer rundt barn og unges digitale liv må bli et fellesskapsprosjekt mellom skole, foreldre, ulike organisasjoner, myndighetene og de unge selv. Foreldre trenger hjelp fremover til å kunne navigere i det digitale livet som barna deres er i, for akkurat nå er mye av livene deres inni en app, inni en skjerm.

Medietilsynet (2018) peker på at i dette arbeidet kan skolen være en viktig bidragsyter da skolen er en naturlig arena hvor foreldre og lærere kan snakke sammen og utveksle erfaringer for slik å kunne etablere felles kjøreregler for barn og unges bruk av mobiltelefonen og sosiale medier.

Vi må lære ungdommene å prioritere hva de bruker tiden sin på. Hva er viktig for deg? Hva og hvem ønsker du å bruke tid på? Hvor trengs du? Hva er viktig for deg? Hvem er du viktig for?

Det nye internasjonale buzz-ordet er faktisk no-fomo, som betyr: «Bestem deg for en ting, skit i resten, og ha det gøy!»

Vi må lære dagens barn og unge at livet er for kort til bare å leves på mobiltelefonen, og de trenger ikke å være tilgjengelige 24 timer i døgnet. Livet handler om mer enn å bli slukt av Snapchat og andre slags App-legøyer – de må lære å ta tiden sin tilbake!