Frelseren er her

For en som er glad i Manchester United, så kan ikke fotball bli større enn dette.

NY TRENER: Nå har Manchester United fått tillit fra en mann som sier enkle ting som: «Vi spiller uten frykt!», nemlig Ole Gunnar Solskjær fra Kristiansund. Foto: NTB SCANPIX

  • Trond Albert Skjelbred
    Far og fotballtrener Åsane Fotball Gutter 13
Publisert:

Boom! Boom! Boom! «What was that!?», for å sitere den meget karismatiske, sympatiske og vittige Liverpool-treneren Jürgen Klopp.

Det, kjære Klopp, var tilbakekomsten til «The Babyfaced Assassin», legenden Ole Gunnar Solskjær fra Kristiansund.

Trond Albert Skjelbred. Foto: Privat

Først litt historie. Vi skal til mai 1999. Manchester United spiller Champions League-finale mot Bayern München. Det er 90 årsdagen til Sir Matt Busby, legenden, mannen som trente laget som var utsatt for den tragiske flyulykken i 1958. I München. Åtte spillere døde, blant annet stjernen Duncan Edwards. Spillerne hans ble kalt Busby Babes.

United hadde ikke vunnet Serievinnercupen i Europa siden 1967/68-sesongen og spillere som Ryan Giggs, Paul Scholes, Peter Schmeichel, Phil Neville og David Bechham ble dermed ikke tatt helt alvorlig av den eldre generasjonen.

Nå hadde de muligheten, men ble rundspilt av tyskerne i 90 minutter. De hadde ligget under 1-0 i stort sett hele kampen og UEFA-toppen Lennart Johansson gjorde seg klar til å dele ut den store pokalen. Han tok heisen ned til gressmatten, men så til sin store overraskelse ingen glade tyskere på banen. De lå strødd. På de fem minuttene hadde Teddy Sheringham og vår mann, Ole Gunnar Solskjær, snudd kampen. Sistnevnte med et frekt spagatspark fra femmeteren.

Resten er historie, som det heter. Alex Ferguson ble adlet av Dronningen og Solskjær ble legende: 20LEGEND.

For en som er glad i Manchester United, og i tillegg var på bryllupsreise på Korsika, så kan ikke fotball bli større enn dette. Eller kan det bli det?

Lørdag ble det spilt en mer eller mindre betydningsløs fotballkamp i Wales mellom Cardiff og Manchester United. Kampen ble likevel viet massiv medieomtale. I hvert fall her hjemme. En lettere oppgitt Liverpool-supporter skrev på Facebook: «Og der tok norsk presse helt av. United vant mot Cardiff, som ligger rett over direkte nedrykk».

Jeg skjønner godt frustrasjonen. Endelig kan Liverpool feire jul alene på toppen av Premier League, som de for øvrig aldri har vunnet. De kan knapt nok kalle seg et topplag når det kommer til prestasjoner i den hjemlige ligaen. Stort sett havner de på fjerdeplass. Nå er de helt der oppe, men ingen bryr seg. Knapt nok Liverpool-supporterne. De bryr seg som vanlig mest om Manchester United og særlig om trenerne til de røde djevlene.

Nye Manchester United, babsene til Ole Gunnar, tar alt lyset. I to og et halvt år har de gått i lenker. De har spilt uten selvtillit. Uten glede. Høykoktan-spillere fra verdensmesteren Frankrike har løpt rundt på gresset som forskremte skogsmus.

Nå har de fått tillit fra en mann som sier enkle ting som: «Vi spiller uten frykt! Vi går ut og viser fram ferdighetene våre.

Jeg vil at spillerne skal være unger som elsker å spille fotball foran de beste supporterne i verden».

Fem pinner ble det i første kamp. 5-1 mot Cardiff. Manchester United er fremdeles hele 19 poeng bak Liverpool, men har los på den viktige fjerdeplassen, som gir spill i Champions League.

Normalt er det våre venner fra Liverpool som har hevd på den plasseringen, men denne sesongen vil en fjerdeplass være gull verdt. Særlig når en nordmann styrer skuten. Han har allerede fått en ny sang:

«Ole’s at the wheel, tell me how good does it feel».

Og tenk om vår mann står ved roret ved en stor kamp?

Og bakom synger DumDum Boys: «Boom boom. Allah og herregud. Boom boom. Det dirrer i jorden».

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg