Den nye barselmodellen er familiebasert omsorg

Tilbudet har gått fra å være sykehusets helsetjeneste til pasientens helsetjeneste.

Publisert: Publisert:

BEDRE OMSORG: Barselomsorgen har blitt stadig bedre, og foregår mer og mer på foreldrenes premisser. Nå er det en selvfølge at far er deltaker, skriver innsenderne. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Ine H. Moen
    Avdelingsjordmorgruppen, Kvinneklinikken
  • Norunn Solvang
    Avdelingsjordmorgruppen, Kvinneklinikken
  • Aaste Gjernes
    Avdelingsjordmorgruppen, Kvinneklinikken
  • Kari Hege Tvedt
    Avdelingsjordmorgruppen, Kvinneklinikken
  • Inger Sofie Stensland
    Avdelingsjordmorgruppen, Kvinneklinikken
  • Beth Iren Reistad
    Avdelingsjordmorgruppen, Kvinneklinikken
  • Kristin Aase Boge
    Avdelingsjordmorgruppen, Kvinneklinikken
  • Kari Nedrebø
    Avdelingsjordmorgruppen, Kvinneklinikken

Vi som arbeider med svangerskap, fødsel og barsel er privilegerte. Vi arbeider i en sektor som alle har et forhold til, som alle mener noe om og som absolutt alle har erfaringer fra, enten direkte eller indirekte.

Jordmødre er til stede i de viktigste og mest eksistensielle øyeblikk i folks liv, de mest følelsesladede og uforglemmelige. Det blir aldri ren rutine, og vi blir berørt – hver eneste gang. Det går nesten alltid bra, men en sjelden gang skjer også det verst tenkelige. Da er vi også til stede og bidrar det vi kan for å støtte og hjelpe familien.

Les også

Datteren min mangler talespråk på grunn av samlebåndet på Kvinneklinikken

Les også

Haukeland svarer: Vårt mål er et tilbud der ingen faller gjennom

For noen tiår siden lå mor og barn ofte over en uke på sykehus etter fødselen. Dette til tross for at de hadde hatt ukompliserte svangerskap og fødsler, og fått et friskt barn. Det var relativt rigide rutiner på klinikken. Det var for eksempel ikke lov å ha barnet liggende inntil seg under dynen, fordi en da antok at det kunne bli smittet av mors bakterier.

I dag vet vi at mors naturlige bakterieflora er svært viktig for utvikling av et godt immunforsvar hos barnet. Vi vet også at mye hudkontakt mellom mor og barn etter fødselen er viktig for tilknytningen, for at ammingen skal komme i gang og for at barselprosessen skal gå normalt.

Friske mødre var sengeliggende og ble stelt av personalet. Barnepleiere tok seg av barnestellet og barnet ble matet etter klokken. Fedrene fikk kun se et glimt av barnet sitt bak en glassrute. Barnet lå på barnestuen det meste av døgnet og var bare inne hos mor når det skulle die.

Les også

Kvinner er ei bi-forteljing i historia

Dette var ikke pasientens helsetjeneste eller familiebasert omsorg. Dette var sykehusets helsetjeneste. Det aller meste foregikk på sykehusets premisser. Mange mødre opplevde at babyen var sykehusets eiendom og at de knapt kunne bestemme over barnet selv.

Heldigvis har det vært en utvikling til det bedre. Kvinnene selv krevde medbestemmelse og mindre sykeliggjøring av fødsel og barsel.

Kvinnefronten i Bergen gikk i fakkeltog foran Kvinneklinikken tidlig på 1970-tallet og demonstrerte for at far skulle kunne være med under fødselen. I dag er far eller partner en helt naturlig og selvfølgelig deltaker, og de fleste har tilgang til to uker permisjon like etter fødselen.

NYBYGG: Slik skal det nye Barne- og ungdomssykehuset se ut når de står ferdig i 2022/2023. Her skal også nye bergensere komme til verden. Foto: KHR ARKITEKTER.

Les også

Slik blir nye Kvinneklinikken: Flere vil bli sendt ut etter åtte timer

Kvinneklinikken har lang erfaring med tidlig hjemreise etter fødsel. I 1993 ble det startet et prosjekt med tidlig hjemreise. Dette var nokså kontroversielt, og mange var bekymret for hvordan det skulle gå med mor og barn. Fra 1995, da Storken åpnet, var det etablert hjemreise etter to døgn for friske mødre og barn.

I årene etterpå har vi prøvd ut flere ulike modeller for barselomsorg. Alle disse har noe til felles: Barselomsorgen har blitt mye mer tilpasset den enkelte, så langt vi kan få det til. Modellene for oppfølging er evaluert og har blitt justert etter dette, og det går veldig bra med mødre og barn som reiser hjem kort tid etter fødsel. Både når det gjelder tilfredshet med oppfølging og støtte, amming og vektutvikling hos barnet.

I 2014 ble det utgitt nasjonale, kunnskapsbaserte retningslinjer for barselomsorgen for første gang. Anbefalingene i disse er helt i tråd med våre modeller for tidlig utreise.

Les også

Helse Bergen nedprioriterer kvinnehelse

Les også

Haukeland universitetssjukehus satsar på kvinnehelse

I 2023 skal Kvinneklinikken flytte i et nytt bygg. Her vil fødsels- og barselomsorgen organiseres på en annen måte enn i dag. Omsorgen skal bygges opp rundt mor og barn og familien. Den nybakte familien skal få være i ro, og helsepersonellet skal komme til dem og ikke omvendt. De skal slippe å flytte til nye sengeposter og avdelinger, og de skal slippe å treffe nytt personale en eller gjerne flere ganger før de reiser ut.

Det er beregnet at om lag 40 prosent av de fødende vil kunne reise hjem innen 24 timer etter fødselen. Forutsatt av at kommunens jordmor følger opp amming, barnets trivsel, om barnet utvikler gulsott, mors helse og gir råd og veiledning til familien.

Denne modellen er helt i tråd med de nasjonale retningslinjene for barselomsorg, og i tråd med det som er praksis i de andre nordiske land. Det er dette som er pasientens helsetjeneste.

Barselomsorg er for en stor del forebyggende helsearbeid. Å ta vare på de nybakte familiene og bidra til at det blir en god og trygg start, er noe av det aller viktigste et samfunn kan investere i.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg