Jobb for å nå drømmen din

For dem som ønsker å bli lærere, men som ikke har fire i den obligatoriske matten fra videregående: Lærerløpet er ikke nødvendigvis kjørt.

VIKTIG UTDANNING: Mer enn noensinne er det behov for en godt utdannet befolkning, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Håvard Bjelland

Debattinnlegg

Torbjørn Røe Isaksen

Etter ti års skolegang fortjener alle barn å ha de ferdighetene de trenger for å lykkes i sitt i videre studie- og arbeidsliv.

Sånn er det ikke i dag. Tvert imot, går altfor mange norske barn ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Det kan vi ikke akseptere, og Høyre og regjeringen mener at faglig dyktige og trygge lærere, er nøkkelen til en skole hvor elevene lærer mer.

Derfor forbedrer vi lærerutdanningen fra og med høsten 2017. Fremtidige lærere vil få mer praksis enn tidligere, og utdanningen løftes til masternivå. Dette gir større faglig fordypning og bedre forberedelse til alle oppgavene læreren må håndtere i skolen. Masteroppgaven skal være nært knyttet til praksis, og kan skrives i samarbeid med skolen. På den måten får studenten bedre mulighet for å prøve ut og reflektere over det å være lærer.

Vi har også innført krav om at alle som vil bli lærere, må ha minimum 4 i den enkleste matten på videregående. Det handler om å øke statusen på læreryrket, slik at de aller flinkeste elevene fra VGS, skal søke seg til nettopp lærerutdanningen. Men forskning viser også at studenter med gode karakterer fra videregående skole, har større sjanse for å fullføre studiet de starter på. Det er viktig for å sikre nok lærere i fremtiden.

Les også

Økt lærertetthet gir ikke økt kunnskap

I et innlegg i Bergens Tidende 23 november, skriver fem lærerstudenter at jeg tar drømmen om å bli lærer fra mange som har karakteren tre i den obligatoriske matten fra videregående. De mener at den beste investeringen for fremtidens skole er å lage en god lærerutdannelse i stedet for å høyne karakterkravet. At vi bør lage en solid lærerutdannelse er jeg enig i. Derfor lager vi som nevnt en ny lærerutdanning. Det innebærer blant annet at lærerne på barnetrinnet skal bli eksperter på begynneropplæring, mens lærere som velger utdanning for 5. til 10. trinn, får større faglig fordypning.

Det er imidlertid ikke nok. Å bidra til at elevene skal bygge relasjoner og mestre livene sine, er også en viktig del av jobben som lærer. Skolen skal danne hele mennesker som skal klare alle hverdagens gjøremål. Derfor står det i skolens læreplaner at de grunnleggende ferdighetene, regning, skriving og lesing, skal vektlegges i alle fag. Dette stiller krav om at alle lærerstudenter både må ha gode sosiale ferdigheter og gode forkunnskaper i norsk og matematikk.

Mer enn noensinne er det behov for en godt utdannet befolkning. Teknologien omgir oss i stadig større grad. Behovet for å komme opp med nye idéer, og løsninger på klimautfordringene, blir bare større. Da må vi må utdanne de lærerne Norge trenger i fremtiden. De lærerne som kan bidra til at våre barn og barnebarn ikke bare kan henge med på en teknologisk utvikling i rasende fart, men som også er i stand til å lede denne utviklingen.

Når det gjelder de som ønsker å bli lærere, men som ikke har fire i den obligatoriske matten fra videregående, vil jeg si: Lærerløpet er ikke nødvendigvis kjørt. En jeg kjenner drømte om å bli sykepleier, men hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn. Da hun tok opp fag, gjorde hun det så godt at hun begynte på medisinstudiet i Oslo. Ofte er det som blir vanskelig enklere når vi får det repetert, for alt er som regel vanskelig til å begynne med. Eller som en av de beste lærerne jeg hadde på ungdomsskolen lærte meg: «Aller anfang ist schwer.»