Stemmene fra innsiden

Jeg møtte småbarnsfaren som sonet tre uker for promillekjøring, og drapsmannen som hadde 18 år igjen å sone.

BAK MURENE: Bergen fengsel har åpnet dørene til fengselet. BT mottok 56 historier. EIRIK BREKKE

Debattinnlegg

Liv Skotheim
Debattansvarlig i BT

Lyden av nøkler som slår mot låsen. Celler som lukter sigarettrøyk, med barnetegninger på veggen. Hvitmalte, rustne gitre foran vinduene. Alarmen som til stadighet går, den evige kroppsvisiteringen. Dette er livet, dette er hverdagen i Bergen fengsel.

«Folk der ute har virkelig ikke peiling på hvordan vi har det her inne», sier mannen fremfor meg i matsalen på Bergen fengsel. Han har sannsynligvis rett. For sjelden hører vi stemmene fra innsiden av murene. Det snakkes mye om soningskøer og ressursknapphet, men de innsatte kommer sjelden til orde i norsk offentlighet.

Ideen bak å lage en skrivekonkurranse for innsatte i fengsler, og de rundt dem, handler ikke mest om å kåre vinnere, men å få historier frem. Bak den låste porten i fengselet er det mange av dem. Triste, såre, sinte – men også morsomme historier. Fortellinger om oppvekst uten omsorg, om kynisme og om handlinger begått som vi knapt orker å tenke på.

I ukene fremover kan du lese mange av historiene i Bergens Tidende.

Les også

Vinnerteksten: En tapt barndom

Bergen fengsel skal ha ros for å ha åpnet dørene til fengselet, bokstavelig talt. BT fikk tilbringe fem hele dager i tre av de ulike fengslene. Det gjorde sterkt inntrykk. Som de fleste av oss visste jeg lite om livet bak murene. Noe av det som overrasket meg mest, var hvor ulike de innsatte var. Jeg møtte småbarnsfaren som sonet tre uker for promillekjøring, og drapsmannen som hadde 18 år igjen å sone. Kvinnen som satt inne for Nav-svindel. Gutten som sonet for seksuelle overgrep mot barn. Kontrastene var store.

Noen er i fengsel på grunn av et feilsteg, andre har knapt gått en riktig vei hele livet. Mange har blitt sviktet. Flere har selv sviktet. Ikke alle viser anger over det de har gjort.

I samtalene med de innsatte møtte jeg tårer og sinne, men også selvransakelse, sorg og savn. Klemmer og kameratskap. Det er et hierarki, hvilket bord du slår deg ned i lunsjen er ikke tilfeldig. Som i TV-serier, er det uskrevne regler med egne bord for pedofile.

Men fengsel handler ikke bare om de innsatte. Også familier og venner berøres. Mange har skrevet om smerten og skammen de kjenner på ved å stå nær en som sitter inne.

Les også

Mor til overgrepsdømt: - Vi måtte vende ham ryggen

Konkurransen er et etterlengtet talerør for de 281 innsatte i Bergen, forteller fengselssjefen. De fleste historiene er kommet til oss via fengselet. Håndskrevne, maskinskrevne, noen fortalt til oss på båndopptaker, noen oversatt fra engelsk. En fjerdedel av dem som sitter i fengsel i Bergen er utlendinger. Juryen hadde vanskelig for å velge, men kåret til slutt tre vinnere.

Leser du disse historiene, vil du fortsatt ikke fullt ut forstå hvordan det er å sitte inne. Men kanskje får du et tankevekkende innblikk i en verden som er ukjent for de fleste av oss.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg