Skole utjevner forskjeller

Marte Gerhardsens påstander er så grovt uetterrettelige at de blir vanskelig å ta alvorlig.

Publisert:

VIKTIG VIRKEMIDDEL: Skolen er trolig det viktigste virkemiddelet vi har mot ulikhet, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Torbjørn Røe Isaksen (H)
Kunnskapsminister

I et innlegg om sosial ulikhet og skolen i BT 29. juni begår Marthe Gerhardsen i Tankesmien Agenda et retorisk kinderegg: Hun nedvurderer skolens rolle i å utjevne sosial ulikhet, hun begår en feilslutning om årsak og (mot)virkning, og hun er grovt uetterrettelig om Høyres forhold til sosial ulikhet. Kort oppsummert driver Gerhardsen en grov og oppsiktsvekkende nedvurdering av hvor viktig skole og utdanning er for å utjevne sosiale forskjeller.

Gerhardsen skriver at «Uliks-Norge ikke er skolens skyld, og dermed må vi også se flere steder etter løsninger». Og videre: «Erna Solberg og Høyre fremstiller det imidlertid som om løsningen på ulikhetsproblemet handler om én ting: Skole – og mer spesifikt om etter- og videreutdanning av lærere».

Les også

Far: Vi føler oss maktesløse i møte med skolen

På ett nivå er det selvfølgelig riktig at skolen ikke er årsaken til ulikhet. Det stikker dypere. Men skolen kan sementere og forsterke ulikhet – eller bekjempe den. Skolen er trolig det viktigste virkemiddelet vi har mot ulikhet. Vaksine er ikke årsaken til meslinger, men det er knapt noen grunn til å la være å ta vaksine. Uansett politisk farge, så er det vanskelig å finne andre stemmer enn Marte Gerhardsen som nedvurderer skolens betydning for å utjevne sosial ulikhet.

En vesentlig del av «Pisa-sjokket» i 2001 var at det ble dokumentert at norsk skole reproduserte sosial ulikhet i langt større grad enn vi var klar over. I et arbeidsliv hvor kravene til kompetanse stadig øker, er det helt åpenbart at en viktig driver for sosial ulikhet er manglende kompetanse. I tider med stor omstilling i arbeidslivet blir dette enda viktigere.

Gerhardsen viser til OECD, men unnlater å nevne at OECD-rapporten «In it together: Why less inequality benefits all (2015)», som hun tidligere har vist eksplisitt til, har som hovedpoeng at underinvestering i utdanning fører til samfunnsøkonomisk tap fordi barn og unge fra underprivilegerte grupper ikke får utnyttet sine ferdigheter. Og det dreier seg ikke bare om tilgang til barnehage og skole, nei, som rapporten understreker: « ... but even more importantly, the quality of education.»

Samtidig er det ingen, og i hvert fall ikke Høyre, som påstår at bekjempelse av sosial ulikhet bare handler om skolen. Vi «ser flere steder etter løsninger», for å bruke Gerhardsens egne ord. I Perspektivmeldingen som ble lagt frem 31. mars, er det et eget kapittel som drøfter årsaker til sosial ulikhet og virkemidler for å motvirke ulikhet.

God kvalitet i utdanningssystemet fremheves som en av syv strategier. Tre andre strategier er et godt skattesystem, et godt trygdesystem og vellykket integrering av innvandrere, for å nevne noen. Dermed blir det å påstå at Høyre reduserer arbeidet mot ulikhet til etter- og videreutdanning av lærere så grovt uetterrettelig at det blir vanskelig å ta Gerhardsen alvorlig. Hun kan for eksempel ta seg bryet med å kikke i meldingen Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring eller Nasjonal kompetansepolitisk strategi, som er felleseie mellom regjeringen og for eksempel LO.

Skal tankesmier ha en funksjon, så bør det være å opplyse samfunnsdebatten, ikke forvirre den.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg