Misbruk av språkprøver

Mennesker på flukt må slippe at deres utsikter til en trygg fremtid avhenger av resultatet på en prøve.

Publisert:

ASYLSØKERE: – Mens det er lett å se det fornuftige i språkkrav for studier og arbeidsliv, er det vanskeligere å se sammenhengen mellom språkkrav og rett til permanent opphold for mennesker med beskyttelsesbehov. For hvilke språkferdigheter trenger en person for å ha permanent opphold, spør innsendere. Foto: Jørgen Kvalsvik (arkiv/illustrasjon)

Debattinnlegg

  • Cecilie Hamnes Carlsen
    Høgskulen på Vestlandet
  • Ann-Kristin Helland Gujord
    Universitet i Bergen
  • Edit Bugge
    Høgskulen på Vestlandet
  • Ingrid Buanes
    Nygård skole

Et demokratisk samfunn trenger prøver. Vi trenger å vite at legen som opererer oss, bussjåføren som kjører oss til jobben, eller læreren som underviser barna våre, har de nødvendige kvalifikasjonene.

I tillegg trenger vi en rettferdig måte for å fordele samfunnsgoder som stipender, attraktive jobber og studieplasser.

Alternativet til et meritokratisk, kvalifikasjonsbasert samfunn er et aristokrati der samfunnsgoder blir fordelt på grunnlag av arv eller klassetilhørighet. Prøver er en forutsetning for et samfunn med sosial mobilitet som mål.

Men det er en helt annen sak å knytte krav om språkferdigheter til oppholdstillatelse for mennesker som har flyktet fra krig og forfølgelse.

Fra 1. januar 2017 kom et krav om prøve i norskferdigheter og samfunnskunnskap for dem som ønsker å bli norske statsborgere. Det nye kravet var et ledd i Høyre- og Frp-regjeringens mange innstramminger på innvandringsfeltet, med et uttalt mål om å gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge.

Ett år etter lovendringen er prøveresultatene på statsborgerprøven publisert: Ca. 30 prosent av dem som tok prøven i 2017, klarte den ikke.

Statsborgerprøven har vært mye debattert. Et annet, og vel så problematisk krav, har imidlertid kommet i bakgrunnen i den offentlige debatten. I tillegg til et nytt krav til statsborgere, er det innført språkkrav for permanent oppholdstillatelse. Det betyr at mennesker som søker asyl på bakgrunn av krig og forfølgelse i hjemlandet, og som har reelle beskyttelsesbehov, også må avlegge en språk- og samfunnskunnskapsprøve for å få varig opphold. Kravet bryter med demokratiske prinsipper.

Les også

Språktester uten mening

KRAV: – Det er vanskeligere å se sammenhengen mellom språkkrav og rett til permanent opphold for mennesker med beskyttelsesbehov, skriver innsenderne. Foto: NTB scanpix (illustrasjon)

Fordi norsk er det samfunnsbærende språket i Norge, trenger vi også norskprøver. Vi trenger å vite at den utenlandske taxisjåføren skjønner hva vi sier, og at legen og sykepleieren kan kommunisere med pasientene. Vi ønsker at utenlandske studenter skal kunne dokumentere at de har gode nok norskferdigheter til å følge forelesninger og skrive besvarelser på norsk.

I disse sammenhengene har norskprøver en viktig funksjon og kan fungere som døråpner til studier og arbeidsliv.

Mens det er lett å se det fornuftige i språkkrav for studier og arbeidsliv, er det vanskeligere å se sammenhengen mellom språkkrav og rett til permanent opphold for mennesker med beskyttelsesbehov.

For hvilke språkferdigheter trenger en person for å ha permanent opphold? Hvor god må man være i språk for å kunne være statsborger?

Krav om språkferdigheter for permanent oppholdstillatelse bygger ikke på et konkret kommunikasjonsbehov knyttet til bestemte oppgaver. Dette blir tydelig hvis vi ser til Europa og sammenligner de språkkravene som stilles for ulike formål: Mens det er helt ubetydelige forskjeller mellom de europeiske landene når det gjelder språkkrav for opptak til høyere utdanning, for eksempel, er det enorm variasjon mellom land når det gjelder krav til permanent opphold og statsborgerskap.

Dette vitner om at disse kravene ikke speiler reelle språkferdighetsbehov i en bestemt situasjon, men de politiske holdningene i vertslandet.

Les også

Les innlegget fra Erik (92): «Jeg skammer meg over å være nordmann!»

Les også

Velkommen til Norge! Særlig ...

Da forslaget om språk- og kunnskapskrav for statsborgerskap og permanent opphold var ute på høring våren 2016, var mange av høringsinstansene bekymret for hvilke konsekvenser slike krav kunne få for de svakeste gruppene. Mennesker som har flyktet fra land i krig og konflikt, og som derfor har størst beskyttelsesbehov, vil også gjerne vil være de som på grunn av uro i hjemlandet har fått avbrutt skolegangen i hjemlandet.

Dette rammer kvinner spesielt hardt.

Voksne språkelever med liten skolebakgrunn trenger god norskopplæring over lang tid – de trenger ikke at deres utsikter til en trygg fremtid skal være avhengig av resultat på en prøve.

Fra et testfaglig og pedagogisk ståsted er samsvar mellom innholdet i og bruken av en prøve sentralt. Det er derfor viktig å minne om at norskprøver for voksne innvandrere måler språkferdigheter, men de måler ikke vilje til integrering, de måler ikke evne til integrering og de måler heller ikke grad av integrering.

Det finnes heller ingen forskning som viser at krav om språkferdigheter for statsborgerskap og permanent opphold bidrar til integrering.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg