Fire utfordringer med Dokken

DEBATT: Det er veldig bergensk å krangle, men Dokkens fremtid hviler ikke nødvendigvis på om skuten styres av det offentlige eller private.

OMDISKUTERT: Vil Dokken bli den nye havnebyen? Sigmund Skibenes peker på fire utfordringer Dokken står overfor. Jan M. Lillebø

Debattinnlegg

Sigmund Skibenes
Master of Science, Areal og eiendom, Høgskulen på Vestlandet

Harald Victor Hove (H) skriver i BT 14. januar at Bergen må se til Oslo når Dokken skal transformeres fra containerhavn til havneby. Han tar til orde for økt privat innflytelse. Byråd for byutvikling, Anna Elisa Tryti (Ap), påpeker at byutviklingen i Bjørvika er «ødslig og trasig» og er skeptisk til svekket offentlig innflytelse. Begge to har gode poenger, men utfordringene på Dokken er mer komplekse enn som så:

1. Hove har et godt poeng når han påpeker at en stor, offentlig plan kan ta lang tid. Jeg synes likevel det er merkelig at det først er våre barnebarn som skal nyte godt av en slik planlegging.

Det er ikke til å legge skjul på at saksgangen som plan- og bygningsloven krever, kan bli en utfordring om man ønsker å sette første spadetak allerede i 2020, slik Statsbygg ønsker. Derfor blir man nødt til å vurdere Oslo-modellen, hvor man i stedet for en områdeplan utarbeider en veiledende plan for offentlige uterom.

Denne type planlegging brukes når utbyggere og kommune har sammenfallende interesser. Da kan man halvere planleggingstiden, få en langt større oversikt av kostnader, og få økt sikkerhet for gjennomføring.

Sigmund Skibenes Privat

2. Byrådets forslag om en generell regel om fire etasjers byggehøyder i utkastet til kommuneplanens arealdel (KPA) vil være direkte skadelig for en bærekraftig byutvikling. Selv om byrådet hevder at det ikke vil være en absolutt regel, fører det til en usikkerhet og detaljstyring ingen er tjent med.

Dersom målet er å bygge en bydel for alle, må man være villig til å utfordre den eksisterende kulturen for byggehøyder. Det er ingen grunn til å tro at tomteprisene på Dokken vil ligge under dagens markedsnivå, og denne kostnaden må hentes igjen i form av ekstremt dyre leiligheter eller høyere utnyttelsesgrad. Det bør være åpenbart hvilket alternativ som sikrer et inkluderende prisnivå.

Les også

Høyre: – Bergen bør lære av Bjørvika

3. Det finnes i dag utfordringer som dagens lovverk ikke er egnet til å håndtere. Hotellvirksomhet i boligblokker, hvor et investorselskap kjøper opp leiligheter for å drive med korttidsutleie, har vært med på å drive ut særlig barnefamilier fra sentrumsområder. Både Bjørvika og Damsgårdssundet har vært utsatt for dette.

Det er ingen grunn for å tro at ikke Dokken vil være et attraktivt område for en slik virksomhet, med nærhet til både strandsone og sentrum. Eierseksjonsloven er nå under revisjon i Stortinget, men endringene vil likevel være mulige å omgå for kreative spekulanter.

4. Bergen kommune har ikke et eget utviklingsselskap. I Oslo har HAV Eiendom, som er eid av Oslo Havn, vært den største aktøren i Bjørvika. Gjennom et offentlig selskap som opererer på lik linje med de private, kan kommunen sikre seg innflytelsen de ønsker over utviklingen av et slikt område. Den nye bydelen i Bjørvika ble utbygget på rekordtid, og det nære samarbeidet mellom de private aktørene og kommunen var utvilsomt en viktig faktor her.

Så, til Hove og byrådet. Det er veldig bergensk å krangle, men Dokkens fremtid hviler ikke nødvendigvis på om skuten styres av det offentlige eller private. Man må heller samle aktørene på en måte man hittil ikke har klart, og utnytte all kompetansen byen vår sitter på. Motivasjonen burde jo være enkel: Hvis Oslo klarer det, burde vi også. Ingenting er vel mer bergensk enn det.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg