Bussjåførene er en utdøende rase som blir vanskelig å erstatte

Jeg hadde ikke valgt det samme yrket i dag.

HENGER ETTER: Lønnen til bussjåførene er ikke mye å skyte av, mens toppene har hatt en eventyrlig lønnsutvikling, skriver bussjåfør David Olsen. Eirik Brekke (arkiv)

Debattinnlegg

David Olsen
Tillitsvalgt i Yrkestrafikkforbundet

Det mangler 1000 nye sjåfører hvert år i vår bransje, leser vi stadig i mediene. Gjennomsnittsalderen nærmer seg 60 år, og de fleste av oss har vært med i mange år.

Vi har vært med på utviklingen i næringen lenge før anbudsverdenen kom, og da var det gode tider med særavtaler med mange goder utenom tariffavtalen. I dag er det ingenting, for da taper man i anbudskampen.

Les også

Les også: Bussnæringen roper etter mer arbeidskraft

Hadde jeg visst for 30 år siden hvilken vei dette kom til å gå, så hadde jeg valgt et annet yrke den gangen. Det knipes inn på oppmøtetider og avslutningstider på skiftene for å vinne anbud. Mange skift er så hektiske at man knapt rekker å gå på toalettet, og noen gjør ikke det heller.

De tidligste begynner på jobb i 4–4.30-tiden på natten, og det er ingen lover som bestemmer at når man begynner så tidlig, så bør makstiden på skiftet være rundt seks timer. Nei da, her kan de lage skift som strekker seg til ni timer, og hvor forsvarlig er det når du begynner midt på natten?

TRANGERE KÅR: Det var mye bedre å være bussjåfør for 30 år siden enn det er i dag, ifølge David Olsen. Alle gode fjernes på grunn av anbudskonkurransene. Privat

I dag får mange forskjellige vakter å forholde seg til i løpet av turnusperioden, noe som gjør det nærmest umulig å være med på faste fritidsaktiviteter, da man kjører ulikt fra dag til dag, og uke etter uke.

Dette vanskeliggjør også å ha et oversiktlig og fornuftig planlagt familieliv. Det er rett og slett vanskelig å kombinere familieliv og arbeidsliv. Kabalen går ikke opp. For småbarnsforeldre er det en nærmest umulig oppgave å levere og hente i barnehagen når man jobber til alle døgnets tider.

Lønnen er heller ikke mye å skyte av, og lønnsutviklingen har vært dårlig for oss bussjåfører, mens toppene har hatt en eventyrlig lønnsutvikling.

Les også

«Superbussene» til 20 millioner er uegnet for Bergen og skal selges: – Ble for lange og slet dessuten i motbakker

Det å ta lappen på buss i dag, koster over 100.000 kroner, og hva får man igjen for en slik stor investering?

Jeg skjønner ikke at arbeidsgivere rundt om i landet tør å ta vår arbeidsgruppe så lite på alvor, for eksempel når det gjelder arbeidstidsordninger og fornuftige skift. Tilrettelegging av toaletter må også bli bedre, for også vi må der fra tid til annen. Vi trenger rett og slett en arbeidsdag å leve med og en lønn å leve av!

Arbeidsgivere rundt om i landet burde lagt seg paddeflate og gitt oss det vi trenger for å bygge opp igjen tilliten. Det er mye mer lønnsomt med gode medarbeidere, enn motarbeidere, som ofte kan bli resultatet når man hele tiden skviser mer og mer ut av folk.

Her må forbundene mer på banen og bli hørt og få den påvirkning som trengs for å snu skuten!

Når man også vet at bussene på ingen måte er en trygg arbeidsplass, da de mangler kollisjonssikkerhet og nærmest fremstår som drivhus på hjul, så gjør ikke dette situasjonen noe bedre. Hvem vil ikke føle seg trygg på jobb?

Før dette over er på plass, så har jeg liten tro på at man får den nyrekrutteringen man trenger, og vi som jobber her i dag er på mange måter en utdøende rase som blir vanskelig å erstatte.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg