Er du modigere enn en femteklassing?

DEBATT: Hvorfor er det barna som går foran i miljøspørsmål?

SKAKKJØRT: Hva kan vi gjøre for å fikse det skakkjørte matsystemet? spør Kathrine Marthinsen. Gunnbjorg Gunnarsdottir

Debattinnlegg

Kathrine Marthinsen
gründer i Folkelig og prosjektleder i Matjungelen.

Nylig ble EAT-Lancet-rapporten lansert. Den reiser spørsmålet: Hvordan skal vi klare å brødfø 10 milliarder mennesker på en bærekraftig måte innen 2050? Mat er årsak til 11 millioner dødsfall hvert år, og er den viktigste enkeltårsaken til klimaendringer, ifølge EAT-rapporten. Under lanseringen i Oslo var scenen full av dyktige forskere, men den stemmen som traff meg aller mest, var 14 år gamle Penelope fra Miljøagentene. På vegne av de unge ba hun oss om å våkne opp. Det er seint, men ikke for seint.

16 år gamle Greta Thunberg fra Sverige bruker også sin stemme, blant annet på klimatoppmøtet i Polen. Der fortalte hun de voksne i FN at det ikke er nok med store ord. Det eneste fornuftige er å trekke i nødbremsen. Greta har inspirert titusenvis av unge over hele verden til å arrangere skolestreiker for klimaet, i protest mot at de voksne stjeler fremtiden deres rett foran øynene på dem.

Nå er det de yngste som er sterkest i språket og klarest i tale. Hvorfor er det barna som går foran? Kanskje fordi de fortsatt ikke har vokst inn i de trangsynte business as usual-systemene våre, hvor vi lukker øynene og lar ting fortsette som før. Og business as usual er skrekkscenarioet i EAT-rapporten. Det er ikke et reelt alternativ, selv om det kan se sånn ut i den nye regjeringsplattformen, som ironisk nok ble sluppet samme dag som EAT-rapporten.

Les også

Grønt potensial

Men hva kan vi gjøre? Ifølge EAT-rapporten handler det om hvordan maten produseres, hva vi legger på tallerkenen, og hvor mye som blir kastet. Dette er områder vi kan finne løsninger på. I barnas øyne ligger løsningene på bordet allerede: De vet at vi må gjøre store endringer, og de ønsker strenge klimalover.

Men viljen til å løse problemene virker lav. Det gjør barna sinte – med all rett. Det er på tide å ta barna på alvor. De er ikke søte, små uvitende vesener som snart skal forstå hvordan verden egentlig henger sammen. Nei – det er de som forstår hva som skal til for at verden skal fortsette å henge sammen.

For seks år siden var Gunhild Stordalen – som står i spissen for EAT – involvert i begynnelsen av det som i dag er Matjungelen. Det er en kunnskapspakke initiert av Helsedirektoratet, hvor barn i SFO får lære mer om mat og bærekraft. Prosjektet rulles ut nå i januar, og foreløpig er 5000 barn i Hordaland med.

Matjungelen skal hjelpe med å skape en generasjon av bevisste, kunnskapsrike og engasjerte forbrukere, slik at de kan bli endringsagenter for mer bærekraftige og næringsrike matvalg.

Men vi må ikke vente på at barna skal fikse alt for oss. Snakk om maten ved middagsbordet. Hvor kommer den fra, hvor er den produsert, og hva kan man gjøre med middagsrestene? Kanskje dere kan lære noe sammen.

Når barna går foran og kjemper, må vi kjempe sammen med dem. Er du modigere enn en femteklassing?

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!