Klesindustrien er en versting – og det er ikke bare deres feil

Vi krever mer og mer, fortere og fortere. Og de gir oss det vi vil ha.

  • Kristin Krog Mehammer
    Bergenser bosatt i Volda
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I går var jeg kul i dongerijakken min. I dag er det skinnjakke som gjelder. Vi kjøper og bytter ut klær fortere enn noensinne. Trender varer ikke lenger enn et par uker, og klesbutikkene følger etter. Klær produseres fortere. Billigere. Bedre? Nei.

På grunn av oss blir havene fylt med mikroplast og avfall. På grunn av oss har klesindustrien blitt en miljøversting. «Fast fashion» starter med forbrukersamfunnet. Det er vi som er problemet.

«Fast fashion» er et begrep som handler om at klær blir produsert billig og fort for å møte motetrendene. Eksempler på butikkjeder som driver med fast fashion, er H&M, Bikbok og Gina Tricot. Men det stopper ikke der. I dag er vi ikke tilfreds med fort. Vi skal ha det ultrafort.

Nettbutikken Shein er et eksempel på «ultrafast fashion». De lanserer tusenvis av plagg hver dag. Klærne selges billig og ofte med store avslag. Dessverre har klær laget av plast kort levetid og ender som mikroplast i havet på kort tid.

«Å hoppe på enhver trend man ser på Tiktok, er ikke bærekraftig», skriver Kristin Krog Mehammer.

Mote og klær har lenge vært en interesse blant oss. Spesielt blant unge. Kjendiser, motehus og modeller forteller oss hva som er «in» og hva man skal holde seg langt unna. For bare ti år siden ble trender publisert i magasiner og nettsider. Man kunne stole på at det som var trendy i januar, fortsatt var trendy i desember. Det er ikke lenger magasiner og kjendiser som alene forteller oss hva som er på moten.

På sosiale medier har alle en mening, og den når ut til alle. Én person legger ut et innlegg med en genser, og over natten er den genseren alt man ser på Instagram og Tiktok. Trenden varer en måned og skiftes ut når noe annet plutselig er kult. Det er her fast fashion har sitt opphav. Vi krever mer og mer, fortere og fortere. Og Shein gir oss det vi vil ha.

Vi styres av meningene til fremmede. Når noe er trendy, spiller det ingen rolle hva det er laget av, hvem som produserer eller hvilke konsekvenser det får. Ja, T-skjorten min er laget av plast og går i oppløsning om en måned, men jeg ser bra ut! Ja, det tar 7500 liter vann for å lage jeansene jeg har på meg, men de sitter så bra rundt rumpen!

Det handler om prioriteringer. Vil du kle deg bra på bekostning av miljøet? Å hoppe på enhver trend man ser på Tiktok er ikke bærekraftig. Ikke engang å hoppe på hver fjerde trend man ser på Tiktok er bærekraftig.

Ironisk nok er det trendy å kjøpe brukt. For mange handler det å kjøpe brukt om å verne miljøet og ikke gi etter for forbrukersamfunnet. Men for mange handler det dessverre om noe annet. Det handler om trend, ikke miljøvennlighet.

Salgsannonser merkes med emnekagger som «vintage» og «second hand» for å tiltrekke seg kjøpere. Men også kleskjeder som driver med fast fashion, bruker ordet «vintage». Så lenge det ser brukt eller gammeldags ut, har det ikke så mye å si om det er det.

Jeg vil ha en brukt, gammeldags og trendy kåpe. Jeg finner ikke det jeg leter etter på de to første bruktbutikkene jeg går på. De har jo noe liknende på Gina Tricot? Jeg er desperat etter å være velkledd og trendy.

Plutselig har det ikke så mye å si om den er brukt, så lenge den ser gammeldags og trendy ut. Butikkjeder som Gina Tricot tjener på noe som i utgangspunktet er en fin tanke. De ser at vi vil godt, og prøver å styre oss unna. Vi er unge, desperate, utålmodige og opptatt av utseendet. Vi blir styrt unna.

Det er lett å velge dårlig. Ikke bare kan man handle kjapt i butikk, man kan også shoppe online. Man kan kjøpe et nytt plagg sekundet man ser det på sosiale medier. Med inspirasjonen på én skjerm og nettbutikken på en annen, er kjøpet gjort på rekordtid. Det er for lett, for bra til å ikke kjøpe nye klær.

Les også

Gründer-duo skal hente millioner til «Netflix for klær»: – Vi skal endre bransjen

Nettbutikker blir stadig mer oversiktlig og lett å handle fra. I tillegg er utvalget uendelig. Man kan se gjennom tusenvis av plagg på minutter. Finner man ikke det man vil ha, går man til neste nettside. Det går så kjapt fra man har valgt klesplagget til det er bestilt. Noen ganger trenger man ikke engang betale før det har kommet i posten. Det virker for godt til å være sant, fordi det nettopp er for godt til å være sant.

Fast fashion starter med oss. Det er lett å skylde på klesindustrien når det er dem som står for forurensingen. Men hvorfor forurenser de? Jo, fordi vi ber om det. Vi ber dem om å lage klær så fort som mulig, koste hva det koste vil. Vi ber dem om å bruke billig materiale og billig arbeidskraft slik at vi kan bruke minst mulig penger selv. Vi ber og ber, og de svarer.

Hva om vi slutter å be? Når etterspørselen går ned, vil markedet produsere mindre. Kanskje vil klesindustriens verstinger revurdere produksjonsmetodene sine. Vi må ta ansvar for ødeleggelsene som forårsakes av klesindustrien. Det er vi som må handle mindre nye klær, og spesielt klær som har kort levetid. Hvorfor skal klesbutikkene lansere flere tusen plagg om dagen når ingen vil kjøpe dem?

Les også

Dagens klesbransje blir aldri bærekraftig

Selv om man slutter å kjøpe klær fra klesbutikkene, betyr ikke det at man ikke kan skaffe seg klær i ny og ne. Det er mange måter å fornye garderoben sin på, samtidig som man kjemper for klima!

Arranger byttefest med vennene dine hvor dere bytter klær. Kjøp brukt. Bruk Tise og Finn for alt det er verdt. Bruk litt mer tid på å undersøke om klærne du kjøper er bærekraftig produsert. Da slipper du å bruke tid på å redde jorden når det er for seint.

Løsningen er enkel. Det handler egentlig bare om man velger å prioritere miljø fremfor å føle seg kul i en kort periode.

Publisert: