Farvel til «klokke-tyranniet»
Sakte, men sikkert tok det over livet mitt.
- Haakon B. SchrøderFilosof
DebattJeg er i gang med nyttårsforsettet og har kvittet med meg Garmin pulsklokke, Apple Watch og Helseappen på mobiltelefonen. Jeg orker ikke mer tyranni.
Tyranniet har pågått i snart 13 år med en utvikling som måler stadig flere deler av fysiologien og anatomien. Klokkene varsler meg om når jeg bør reise meg, når jeg skal ta noen dype drag, sove og hvordan antallet skritt er denne uken sammelignet med forrige – for å nevne noen av funksjonene. Apple Watch gir meg dessuten medalje når jeg innfrir et eller annet mål, definert av klokken.
Pulsklokken er ikke lenger så viktig for løpetrener Per Gunnar Alfheim. Nå styrer han treningen etter helt andre verktøy.
I en periode i høst bodde jeg i Sydney, og når jeg – over en periode på to måneder – hadde i snitt 20.000 skritt daglig, forsto jeg at jeg hadde gitt bort min egen frihet. Jeg befant meg i et tvangsregime. Jeg begynte å reflektere over hvor mye tid jeg bruker på trening og mosjonering. Daglig. Ukentlig. Månedlig. Gjennom årene.
Jeg er tilhenger av teorien om at et liv kan ikke forlenges. Et liv kan bare forkortes, og bare forlenges innenfor det som er forkortet. Det handler også om hva jeg fyller dagene med av innhold, altså livskvalitet.
Klokkene og Helseappen har sakte, men sikkert, tatt over livet mitt og skapt et mønster som det faktisk er krevende å frigjøre seg fra. Du må sprenge deg ut av de usynlige lenkene. Jeg har i alle år fortalt mine omgivelser at jeg trener av lyst. I den grad jeg løy, løy jeg overfor meg selv. Kall det gjerne selvbedrag.
Sannheten er at jeg etter hvert trente av tvang. Klokkene ble en stadig påminnelse om både bragder og tilbakeslag. Jeg strevde, for å sitere Aristoteles, med å finne sirkelens midtpunkt. Balanse. Jeg skal naturligvis ikke slutte å mosjonere. Jeg skal mosjonere når jeg selv ønsker å mosjonere, ikke la meg styre av algoritmer og andre digitaliteter.
Måler du treningen din med pulsklokke eller andre tekniske hjelpemidler?
Når overdrivelsen blir et mønster, har det gått for langt. Lyst kan noen ganger være innbilning. Derfor er det, enn så lenge, befriende å være uten pulsklokke og helseapp. Jeg skal litt mer tilbake til den analoge hverdagen og forsøke å bruke min egen, frie vilje.
