Vi må snu den onde sirkelen for sykling i Bergen

Å få Bergen til å bli en sykkelby sitter ikke bare i beina.

SYKKELBY: Byråd for byutvikling Anna Elisa Tryti lover at syklistene skal få det bedre i Bergen. Rune Sævig

Anna Elisa Tryti
Tidligere byråd for byutvikling (Ap)

I en intens uke er Bergen verdens sykkelby nr. 1. For Bergen kommune er dette en ekstraordinær situasjon, men også et interessant eksperiment: Hvordan kan sykkel-VM bidra til å øke hverdagssyklingen vår – være med og endre bykulturen i forhold til sykling?

Vi ser allerede nå at antall biler gjennom bompengeringen er halvert, den første mandagen i sykkel-VM. En del bergensere har ordnet seg med fri eller hjemmekontor, og mange av byens hjemmehjelper er eksempelvis utstyrt med el-sykkel. Mange har også latt bilen stå og tatt seg frem til og fra jobb med kollektive transportmidler eller sykkel og gange. Kanskje kan dette føre til varig endrede reisevaner?

Bergen trenger både endrede holdninger og tilrettelegging for mer sykling. Det er en ironi, som BTs Frode Bjerkestrand påpeker, at Norges femte dårligste sykkelby arrangerer klodens største sykkelmesterskap. Og ja, Bergen har en sykkelandel på bare 3,4 prosent. Gangeandelen er heldigvis på 25 prosent i Bergen. Vi er flinkere til å gå enn til å sykle.

Det er imidlertid fullt mulig å få flere til å sykle i Bergen. Til tross for regn og bakker, er det et stort potensial for å utvikle Bergen til en hverdags-sykkelby: 40 prosent av alle arbeidstakere bor nemlig mindre enn fem kilometer – i god sykkelavstand – fra arbeidsplassen. 70 prosent bor nærmere enn ti kilometer.

Les også

Debatt: Kunne ønske det var VM hele året

El-sykkel er utmerket for å overvinne topografiske utfordringer dersom muskelkraften ikke strekker til. Byrådet satser på et bredt spekter av tiltak for å få flere til å sykle, både ved organisering av fagkompetansen som skal ha planene klare, og ved en utbygging av sykkelveier i strategisk riktige områder. Det er nemlig ikke nok å få opp viljen til å sykle.

Det må utvikles et sammenhengende og godt utbygget sykkelnett, og det må være høy kvalitet på vedlikehold og drift. Mens vi venter på at de ambisiøst utviklede sykkelrutene skal bygges, må vi utbedre de kritiske stedene der folk faktisk sykler og der enkle tiltak kan bedre fremkommeligheten og heve sikkerheten.

Det har lenge vært erkjent at vi har for få sykkelplanleggere i Bergen, derfor får vi ikke brukt opp de midlene vi faktisk har til bygging av sykkelveier. Derfor bevilget byrådet i fjorårets budsjett midler til å opprette et eget sykkel- og mobilitetskontor på Bymiljøetaten. Fra utgangen av året vil kontoret være bemannet med seks stillinger. Ellers jobbes det både med overordnet planlegging og detaljplanlegging på plan- og bygningsetaten og i Statens vegvesen.

Det er nå svært viktig å styrke gjennomføringsevnen, veien må bli kortere fra plan til realisering. Vi trenger et samlet fagmiljø som har et særskilt fokus på helheten i sykkelsatsingen. Den har vært en del av bergensprogrammet og utvikles nå videre gjennom den nylig fremforhandlede byvekstavtalen. Her skal flere hundre millioner brukes på sykkelveier i avtaleperioden de seks neste årene, både sykkelekspressruter, sykkeltunnel og enklere sykkelruter.

Les også

En sykkeldrøm

I sykkelsatsingen vår inngår også refleksjon over hvorfor det har tatt så mange år med forsøk på å få opp sykkelandelen, uten at det har ført frem. Vi ser at sykkelandelen i Stavanger er langt høyere enn i Bergen med åtte prosent og Trondheim på ni prosent, og vi ser at det er stor variasjon mellom bydeler. I Bergenhus og Årstad er sykkelandelen to til tre ganger høyere enn snittet i Bergen. Sykkelinvesteringene er i en rekke år spredt ut over et stort geografisk område og ikke strategisk i forhold til der det er størst behov for å øke sykkelandelen.

Tilretteleggingen har vært stykkevis og delt, med dårlig sammenhengende tilbud og med ujevn kvalitet på anleggene og ikke tilstrekkelig drift og vedlikehold. Mangelfull brøyting, merking, fjerning av vegetasjon kan være en like stor utfordring for en syklist som behov for tyngre vedlikehold.

Det er helt avgjørende å snu den onde sirkelen for sykling i Bergen. Vi må evaluere virkemidlene i handlingsplanen for sykkel i forhold til at Bergen har vedtatt en nedgang i personbiltrafikken på ti prosent til 2020. Vi har satt av økte midler til planlegging og gjennomføring og i byvekstavtalen skapt økonomiske rammer for ny satsing.

Det blir nå viktig å prioritere de områdene som vil gi økning i sykkeltrafikken og sykkelandelen: Bergenhus og Årstad bydel, samt bydelsruter og hovedruter. Eksisterende lenker må bindes sammen til et sammenhengende nett. Samtidig bør en pakke med mindre tiltak gjennomføres – der folk sykler – mens vi venter på nye sykkelveier. Sykkelparkering må på plass, samt rikelig ladeplasser til el-sykkel.

Bergen må satse både på de små tiltakene og på dristig nyvinning. Verdens lengste sykkeltunnel på tre kilometer skal bygges mellom Bergensdalen og Fyllingsdalen i forbindelse med at rømningsvei likevel skal bygges for Bybanen til Fyllingsdalen. Dette er spektakulært internasjonalt, og staten går inn med 50 prosent av finansieringen. En rekke andre tiltak kan nevnes. Småpudden ble åpnet i 2016, nå bygges sykkel- og gangbro ved ADO-arena/Amalie Skram.

Les også

Bergen er blitt en sykkelby. Hvem skulle trodd det?

Sykkelparkeringshus etableres, i sentrum i 2015, etterfulgt av fire nye sykkelparkeringshus på Nesttun, Åsane, Birkelandskrysset og Loddefjord, samt jernbanestasjonen i Arna. Hovedruter skiltes og ti gater er nå etablert med sykling mot enveiskjøring. I skolene læres barna opp til trafikksikker sykling gjennom «Alle barn sykler». Dette vil nå bli fulgt opp på byens 90 skoler ved egne trafikksikkerhetsplaner i forbindelse med det såkalte «Hjertesoneprosjektet». Målet er å få flest mulig barn til å sykle og gå til skolen sin.

Bergen er en trang by med arealknapphet. For å utvikle gode planer og for å kunne gjennomføre dem, er det viktig å finne fleksible løsninger i spennet mellom ambisiøse veinormaler for gang- og sykkelanlegg og andre like viktige hensyn – alt fra utvikling av Torget til kulturminner og andre trafikantgrupper. Vi ønsker djerve sykkelløsninger, men i samarbeid med Statens vegvesen må vi finne løsninger som kan gjennomføres i en tett middelalderby.

Å få Bergen til å bli en sykkelby sitter ikke bare i beina. Vi må utvikle en sykkelkultur. De populære bysyklene er gode hjelpere til dette: I løpet at prøveordningen i 2017 vil bergensere og tilreisende ha syklet 150.000 turer, både av transporthensyn og i ren sykkelglede.

Byrådets ambisjon er å ha permanente bysykler på plass våren 2018, med en opptrapping til 1000 sykler i 2020. Med sykkel i blikket og beina etter sykkel-VM, er byrådets mål at sykkelandelen i Bergen skal ha en like bratt oppadstigende kurve som sluttspurten på VM-løypen til Fløyens topp.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg